I dag er det 9 år siden jeg tok kontakt med barnevernet og startet opp den siste adopsjonen. 9 år! Hvis noen hadde fortalt meg at det skulle ta så lang tid, ville jeg gitt opp i utgangspunktet. Kanskje hadde jeg prøvd å reise til Danmark. Jeg hadde tross alt ikke fylt 40 den gangen. Det kan også tenkes at jeg hadde prøvd fosterbarn, men jeg tror egentlig ikke det er riktig for oss. Eldstemann har et stort behov for stabilitet, og det virker ikke som om det er det som oftest preger forsterbarnsprosessen. Sannsynligvis hadde jeg rett og slett ikke fått flere barn.
Neste uke er det 3 mnd siden jeg fikk minstemann. Akkurat nå er det mer slitsomt enn fint mesteparten av tiden, men jeg vet at det er en overgang. Når språket kommer mer på plass, når vi blir enda bedre kjent, når tryggheten og tilknytningen er blitt enda bedre og trassalderen gir seg litt, tror jeg vi stort sett vil ha det mer fint enn slitsomt. Det er dit vi er på vei. Det er mer enn bra nok for meg.
Fra adopsjonsblogg til en blogg om dagliglivet til en alenemor og hennes to døtre født i Kina
Viser innlegg med etiketten Adopsjonsprosessen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Adopsjonsprosessen. Vis alle innlegg
mandag, oktober 13, 2014
onsdag, september 03, 2014
Ønskebarn
I kveld begynner serien mange har ventet på siden TVNorge kontaktet adopsjonsmiljøet for å skaffe personer som var i adopsjonsprosess til sin dokumentarserie. Jeg kjenner ingen av hovedpersonene så vidt jeg vet, men det blir likevel veldig spennende å følge med. Serien Ønskebarn har premiere onsdag 3. september kl 20.30.
Etiketter:
Adopsjon,
Adopsjonsprosessen,
Dokumentarfilm,
TV-program,
TV-serier,
Ventetid
mandag, juni 23, 2014
Ønskebarn
Til høsten viser TV-Norge en serie som vi i adopsjonsmiljøet har ventet lenge på, nemlig den norske produksjonen Ønskebarn. Der følger vi fem par og en enslig fra oppstart til de har fått barn. Les mer på TV-Norges nettsted.
mandag, mai 26, 2014
Stille før stormen
I dag er det 8 år, 7 måneder og 13 dager siden jeg startet adopsjonsprosessen. Jeg veksler mellom å være helt rolig og glad for å vite at det helt sikkert blir en adopsjon, til å bli helt desperat av ventenerver.
I morges begynte jeg å tenke på hvilke skap jeg måtte begynne å rydde ut av for å plass til klærne til det nye barnet. Alle skuffer og skap er selvfølgelig helt fulle, men mye kan jeg kvitte meg med. Redebyggingen har begynt....
Den praktiske delen av jobben må riktignok utsettes, for i kveld har jeg avtalt å spise middag med to venninner. Det skal bli veldig hyggelig! Utfordringen blir å snakke bare litt om adopsjonen når den fyller nesten hele hodet. Men jeg innser jo at ingen i hele verden er like opptatt av den som jeg er. :D
I morges begynte jeg å tenke på hvilke skap jeg måtte begynne å rydde ut av for å plass til klærne til det nye barnet. Alle skuffer og skap er selvfølgelig helt fulle, men mye kan jeg kvitte meg med. Redebyggingen har begynt....
Den praktiske delen av jobben må riktignok utsettes, for i kveld har jeg avtalt å spise middag med to venninner. Det skal bli veldig hyggelig! Utfordringen blir å snakke bare litt om adopsjonen når den fyller nesten hele hodet. Men jeg innser jo at ingen i hele verden er like opptatt av den som jeg er. :D
onsdag, mai 21, 2014
Konsentrasjonsvansker
Det er ikke helt lett å konsentrere seg om det man skal for tiden. Jeg har min faste runde rundt på diverse adopsjonsnettsteder noen ganger om dagen for å sjekke om det er noe nytt.
De ferskeste nyhetene er at kineserne har hatt en oppdatering av nettstedet sitt som gikk helt fint. Det var jo en lettelse etter fjorårets fadese. I tillegg rapporterer noen at deres adopsjonsforeningen har fått beskjed om at det sendes en ny runde med tildelinger i løpet av mai. Det betyr senest neste lørdag.
Jeg vet at min forening ikke får tilsendt papirene før de er oversatt fra kinesisk, så det drøyer fra noen dager til 2 uker fra tildelingene er klare til jeg får vite hvem jeg skal bli mamma til. I tillegg er det det lille usikkerhetsmomentet rundt hvor mange dager de tildeler i denne omgangen. Jo lenger tid det går før tildelingen kommer, desto større sjanse er det for at de tildeler to eller flere dager. Og to dager holder for at jeg skal være i mål. For alle som venter bak meg sin skyld, håper jeg det blir mye mer enn to dager.
Når jeg har tatt høyde for alle om og hvis gjetter jeg på at jeg får magiske telefonsamtalen et sted mellom 28. mai og 16. juni, med avreise et sted mellom 10. juli og 14. august.
Om jeg er spent? Bare når jeg tenker på det. :D
De ferskeste nyhetene er at kineserne har hatt en oppdatering av nettstedet sitt som gikk helt fint. Det var jo en lettelse etter fjorårets fadese. I tillegg rapporterer noen at deres adopsjonsforeningen har fått beskjed om at det sendes en ny runde med tildelinger i løpet av mai. Det betyr senest neste lørdag.
Jeg vet at min forening ikke får tilsendt papirene før de er oversatt fra kinesisk, så det drøyer fra noen dager til 2 uker fra tildelingene er klare til jeg får vite hvem jeg skal bli mamma til. I tillegg er det det lille usikkerhetsmomentet rundt hvor mange dager de tildeler i denne omgangen. Jo lenger tid det går før tildelingen kommer, desto større sjanse er det for at de tildeler to eller flere dager. Og to dager holder for at jeg skal være i mål. For alle som venter bak meg sin skyld, håper jeg det blir mye mer enn to dager.
Når jeg har tatt høyde for alle om og hvis gjetter jeg på at jeg får magiske telefonsamtalen et sted mellom 28. mai og 16. juni, med avreise et sted mellom 10. juli og 14. august.
Om jeg er spent? Bare når jeg tenker på det. :D
Etiketter:
Adopsjon,
Adopsjonsprosessen,
Innspurt,
Ventetid
søndag, mai 11, 2014
Snart tildeling?
Ved utgangen av 2012 ga jeg tydelige signaler om at jeg kom til å avslutte adopsjonsprosessen. Jeg sa det her, og jeg sa det til de aller fleste rundt meg. Men da tiden nærmet seg for fornyelse av papirene mine, nølte jeg og tok en telefon til Bufetat. Jeg trodde jeg ville få avslag på et års forlengelse pga alderen min som da var 47, men det viste seg at de hadde regnet med dette året ved forrige korsvei. Hvis ikke det var skjedd store endringer med økonomi, helse etc, gikk det greit å få ny godkjenning. Så da søkte jeg og fikk det, uten å rette opp inntrykket jeg hadde gitt folk om at jeg hoppet av.
I slutten av april i år gikk godkjenningen min ut, men da hadde jeg allerede gått gjennom hele intervjurunden med hjemmebesøk på nytt. For 3. gang i løpet av denne adopsjonsprosessen. Hadde jeg vært nervøs pga alderen min før, så var jeg ikke akkurat mer avslappet nå.
Det har vært en senvinter og vår preget av mye engstelse, med håp som kom, forsvant og kom igjen. På torsdag dumpet forlenget godkjenning ned i postkassen min. Jubelen stod i taket.
Jeg har LID 6.12.2006. I påsken tildelte de til og med 4.12.2006. Tildeling kan med andre ord komme hvilken dag som helst - eller senest i juni. Så hvis du har lyst til å være med på denne aller siste etappen av et langdistanseløp som startet 13. oktober 2005, er du hjertelig velkommen!
I slutten av april i år gikk godkjenningen min ut, men da hadde jeg allerede gått gjennom hele intervjurunden med hjemmebesøk på nytt. For 3. gang i løpet av denne adopsjonsprosessen. Hadde jeg vært nervøs pga alderen min før, så var jeg ikke akkurat mer avslappet nå.
Det har vært en senvinter og vår preget av mye engstelse, med håp som kom, forsvant og kom igjen. På torsdag dumpet forlenget godkjenning ned i postkassen min. Jubelen stod i taket.
Jeg har LID 6.12.2006. I påsken tildelte de til og med 4.12.2006. Tildeling kan med andre ord komme hvilken dag som helst - eller senest i juni. Så hvis du har lyst til å være med på denne aller siste etappen av et langdistanseløp som startet 13. oktober 2005, er du hjertelig velkommen!
søndag, desember 30, 2012
Nok et år
Så er nok et år over. Vi er straks ferdige med 2012, og 2013 står for døren. Jeg håper det nye året vil bringe flere gode enn vonde opplevelser for oss alle.
Det jeg vet med stor sikkerhet er at 2013 vil være det året jeg går ut av adopsjonskøen etter å ha ventet i 7 1/2 år. Jeg vil forlate køen som ettbarnsmor, i stedet for tobarnsmor. Sårt er det, men det er en del av livets realiteter. Det går ikke alltid bra. Det vet jeg av erfaring.
Min evige trøst er min vakre, flotte niåring. Tidligere denne måneden har jeg sett henne danse både jazz og ballett på en stor scene foran flere hundre publikummere. Hun var et stort smil hele tiden hun var på scenen og elsket hvert minutt. Hun gjør det bra på skolen, har mange venner, er blid og hyggelig. Hun er mitt livs lys, verken mer eller mindre.
Jeg ønsker dere hver især et riktig godt nytt år.
Det jeg vet med stor sikkerhet er at 2013 vil være det året jeg går ut av adopsjonskøen etter å ha ventet i 7 1/2 år. Jeg vil forlate køen som ettbarnsmor, i stedet for tobarnsmor. Sårt er det, men det er en del av livets realiteter. Det går ikke alltid bra. Det vet jeg av erfaring.
Min evige trøst er min vakre, flotte niåring. Tidligere denne måneden har jeg sett henne danse både jazz og ballett på en stor scene foran flere hundre publikummere. Hun var et stort smil hele tiden hun var på scenen og elsket hvert minutt. Hun gjør det bra på skolen, har mange venner, er blid og hyggelig. Hun er mitt livs lys, verken mer eller mindre.
Jeg ønsker dere hver især et riktig godt nytt år.
torsdag, april 07, 2011
Adopsjon og alder - igjen
I gårsdagens Aftenposten stod det nok et leserinnlegg om noen som har fått avslag på fornying av adopsjonsgodkjenning pga alder. I kronikken Nesten mamma forteller forfatter Brit Bildøen om positiv behandling hos barnevernet, mens Bufetat har gitt avslag.
Det som er så skremmende med disse avslagene basert på alder er at barnevernet, som tar seg tid til å møte deg, gjerne flere ganger, over flere timer, gir tillatelse. De som avslår derimot, gjør det bare på grunnlag av papirene de får tilsendt. De møter ikke adopsjonssøkerne. De får ikke se ved selvsyn om dette er oppgående mennesker i god fysisk og psykisk form.
I tillegg blir en eventuell klage behandlet innenfor samme system, og fortsatt uten at de som skal avgjøre saken møter personene det gjelder.
Tenk om dette hadde vært en rettsak: Man får ikke tale sin egen sak. Får ikke sjansen til å møte anklagene med tilsvar. I tillegg er regelverket så vagt at det i utgangspunktet like gjerne kan bli avslag som godkjenning.
Jeg kjenner ikke Brit Bildøen og hennes mann. Jeg vet ikke mer om henne enn det hun skriver i kronikken sin. Likevel kan jeg med stor trygghet si at hun blir dårlig behandlet av systemet. Det gjør nemlig alle som blir så vilkårlig behandlet som henne.
Det som er så skremmende med disse avslagene basert på alder er at barnevernet, som tar seg tid til å møte deg, gjerne flere ganger, over flere timer, gir tillatelse. De som avslår derimot, gjør det bare på grunnlag av papirene de får tilsendt. De møter ikke adopsjonssøkerne. De får ikke se ved selvsyn om dette er oppgående mennesker i god fysisk og psykisk form.
I tillegg blir en eventuell klage behandlet innenfor samme system, og fortsatt uten at de som skal avgjøre saken møter personene det gjelder.
Tenk om dette hadde vært en rettsak: Man får ikke tale sin egen sak. Får ikke sjansen til å møte anklagene med tilsvar. I tillegg er regelverket så vagt at det i utgangspunktet like gjerne kan bli avslag som godkjenning.
Jeg kjenner ikke Brit Bildøen og hennes mann. Jeg vet ikke mer om henne enn det hun skriver i kronikken sin. Likevel kan jeg med stor trygghet si at hun blir dårlig behandlet av systemet. Det gjør nemlig alle som blir så vilkårlig behandlet som henne.
Etiketter:
Adopsjonsprosessen,
Avisartikler,
Regelverk
onsdag, mars 23, 2011
Sier ja til ønskebarn
Aftenposten hadde en ny artikkel om adopsjon i går. Egentlig handlet den visst mest om prøverør, men helt til slutt heter det:
Første og siste punkt er i overensstemmelse med NOU-en Adopsjon - til barnets beste (2009:21).
Når det gjelder økt støttebeløp, har de lenge hatt det på smørbrødlisten uten at det er blitt prioritert under budsjettbehandlingen. Beløpet burde vært 1G, synes nå jeg.
"Blant de øvrige tiltakene i forslaget fra Oslo Ap er en sentralisert adopsjonsprosess, økt støttebeløp til adopsjon og redusert saksbehandlingstid for adoptivsøkere."
Første og siste punkt er i overensstemmelse med NOU-en Adopsjon - til barnets beste (2009:21).
Når det gjelder økt støttebeløp, har de lenge hatt det på smørbrødlisten uten at det er blitt prioritert under budsjettbehandlingen. Beløpet burde vært 1G, synes nå jeg.
Etiketter:
Adopsjon,
Adopsjonsprosessen,
Avisartikler,
Politikk
mandag, mars 21, 2011
Øvre grense på 45 år for adopsjon?
I følge en kronikk i Aftenposten har Bufdir innført en øvre aldersgrense på 45 år for adopsjon uten at det er grunnlag for en slik aldersgrense i regelverket, og uten at man har opplyst om det noe sted. I stedet får man beskjed om at alle søkere får en individuell vurdering ved søknad om fornying av adopsjonsgodkjenningen.
Vi som har stått i adopsjonskø en stund har allerede snakket om en slik hemmelig øvre aldersgrense lenge. Vi har sett gjentatte ganger at folk får avslag etter fylte 45, selv om alder er det eneste som har endret seg i negativ retning siden forrige søknad.
Jeg er motstander av at folk får adoptere når de er langt oppi 50-årene. Jeg tror også at mange på 45 kan være for gamle. Selv ble jeg godkjent for tre nye år da jeg var 44, og jeg vurderer med jevne mellomrom fortsatt skal stå i kø.
Samtidig synes jeg det er usmakelig at man ikke er åpen om det hvis man har satt en aldersgrense. For noen kan det å stå i kø ha blitt en slags vane. Man får seg kanskje ikke til å avslutt adopsjonprosessen, for tenk hvis det plutselig blir en endring i tildelingstempoet.
Vi er vant til aldersgrenser i andre sammenhenger. Det kan være fryktelig trist å måtte innse at man er blitt for gammel, men åpenhet og redelighet bør vi likevel kunne takle. Hemmelighetskremmerier og vage svar er det mye vanskeligere å forholde seg til.
Vi som har stått i adopsjonskø en stund har allerede snakket om en slik hemmelig øvre aldersgrense lenge. Vi har sett gjentatte ganger at folk får avslag etter fylte 45, selv om alder er det eneste som har endret seg i negativ retning siden forrige søknad.
Jeg er motstander av at folk får adoptere når de er langt oppi 50-årene. Jeg tror også at mange på 45 kan være for gamle. Selv ble jeg godkjent for tre nye år da jeg var 44, og jeg vurderer med jevne mellomrom fortsatt skal stå i kø.
Samtidig synes jeg det er usmakelig at man ikke er åpen om det hvis man har satt en aldersgrense. For noen kan det å stå i kø ha blitt en slags vane. Man får seg kanskje ikke til å avslutt adopsjonprosessen, for tenk hvis det plutselig blir en endring i tildelingstempoet.
Vi er vant til aldersgrenser i andre sammenhenger. Det kan være fryktelig trist å måtte innse at man er blitt for gammel, men åpenhet og redelighet bør vi likevel kunne takle. Hemmelighetskremmerier og vage svar er det mye vanskeligere å forholde seg til.
Etiketter:
Adopsjon,
Adopsjonsprosessen,
Avisartikler,
Regelverk,
Ventetid
lørdag, januar 15, 2011
En god mor uten sitt barn
Advokat Helge Hjort skrev 13.1.11 en kronikk i Dagbladet der han beskriver en adopsjonsprosess der en kvinne fikk avslag på sin adopsjonssøknad. Da hun med hans hjelp overklaget, slapp hun likevel gjennom. Pga. lange ventetider har hun fortsatt ikke fått noe barn. Snart er hun blitt for gammel.
Hjort mener at rapporten fra barnevernet var preget av synsing forkledt som faglige uttalelser. Han etterlyser større faglighet og etterprøvbarhet i adopsjonsprosessen. Les kronikken En god mor uten sitt barn.
Hjort mener at rapporten fra barnevernet var preget av synsing forkledt som faglige uttalelser. Han etterlyser større faglighet og etterprøvbarhet i adopsjonsprosessen. Les kronikken En god mor uten sitt barn.
tirsdag, januar 11, 2011
Forskjellsbehandling
Dagbladet Magasinet har en artikkel om søkere som får avslag på adopsjonssøknaden sin, eller på søknad om fornyelse av søknaden. I artikkelen Adopsjon avslått blir det framsatt påstander om at adopsjonssøkere ikke behandles likt: Det kommer an på hvor de bor i landet. Det er hjerteskjærende lesning.
Etiketter:
Adopsjonsprosessen,
Avisartikler,
Regelverk
torsdag, august 26, 2010
Dokumentar om adopsjon
TV-produksjonsselskapet Mastiff etterlyser familier som er i ulike faser av adopsjonsprosessen i forbindelse med en dokumentarserie de skal lage for TV Norge. De skriver blant annet dette om det de ønsker å gjøre:
"Vi er på utkikk etter dere som skal godkjennes som adoptivforeldre, dere som venter på et stort eller lite barn eller dere som venter på barn nummer en, to eller tre. Vi ser for oss at vi får delta på møter, innredning av barnerommet og når barn hentes hjem. Vi kommer til å arbeide meget diskret med små kameraer."Jeg har absolutt ikke noe ønske om å være med, men jeg ser gjerne serien når den er ferdig. Har du lyst til å delta, eller vil du bare lese litt mer om prosjektet, kan du lese mer på Verdens Barns nettsted.
lørdag, juni 12, 2010
Adopsjon - til barnets beste
NOU 2009:21 Adopsjon - til barnets beste har vært ute på høring. Du kan lese høringsuttalelsene på Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets nettsider.
Jeg har bare rukket å lese gjennom noen få av dem, og jeg har selvsagt lest med enslige adoptanters synsvinkel:
Jeg har bare rukket å lese gjennom noen få av dem, og jeg har selvsagt lest med enslige adoptanters synsvinkel:
- Enestående Adoptanters Forening har skrevet en veloverveid og god uttalelse.
- Inoradopt har skrevet en lang uttalelse, men så vidt jeg kan se har de ikke nevnt enslige adoptanter med ett ord.
- Verdens Barn støtter ensliges rett til å adoptere, men har ikke sagt noe om de innskrenkningene som NOU-en foreslår.
Etiketter:
Adopsjon,
Adopsjonsprosessen,
Enslige adoptanter,
NOU
torsdag, mars 11, 2010
Adopsjonsprosessen
Tenkte det var på tide å lage en skjematisk oversikt over hvordan adopsjonsprosessen foregår.
Før oppstart
Det første man må gjøre er å finne seg en adopsjonsforening som kan formidle adopsjonen. Det finnes tre godkjente foreninger i Norge:
Godkjenningsprosessen
Barnevernet har forskjellig ventetid fra kommune til kommune. Noen steder kan du starte opp med intervjuer med det samme, andre steder kan det være et års ventetid. Det varierer også hvor mange intervjuer man må gjennom før sosialrapporten kan skrives. Barnevernet lager en sosialrapport der de anbefaler om man bør få adoptere eller ikke.
Barnevernet sender sosialrapporten til Bufetat. De er delt inn i 5 regioner, noe som igjen fører til at behandlingstiden varierer etter hvor i landet man bor. Bufetat står for den endelige godkjenningen. De kan komme til å be om flere opplysninger før de tar sin avgjørelse. Da går saken tilbake til barnevernet, som kan velge å gjennomføre et eller flere intervjuer eller ta det hele pr telefon. Når Bufetat har fått de opplysningene de trenger, blir man godkjent eller får avslag. Et eventuelt avslag kan påklages til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Før søknaden sendes utenlands
Når godkjenningen er i boks er det på tide å samle sammen dokumenter. Man trenger:
I Kina
LID
Etter en stund får man beskjed om at saken er logget inn på en bestemt dato, LID. Alle som har samme LID vil få tildelt et barn samtidig. De kinesiske adopsjonsmyndighetene (CCAA) gjør ikke noen annet i forbindelse med tildelingen av LID enn å registrere søknaden som mottatt.
Review
Etter enda en stunds venting varsler adopsjonsforeningen om at man er ute av review. Hvis man ikke har fått noen spørsmål eller andre meldinger fra CCAA, er man å anse som godkjent for adopsjon av de kinesiske myndighetene.
Mens man venter på tildeling
Så er det bare å vente på tildeling. Man kan følge med på adopsjonsforeningenes nettsider for å holde øye med hvor langt CCAA er kommet. Det kan også være aktuelt å følge med på det norske diskusjonsforumet Ønskebarn eller på det private nettstedet Rumor Queen. Det kan være lurt å ta et adopsjonsforberedende kurs. Man kan dessuten kontakte lokalavdelingen til adopsjonsforeningen. Single bør absolutt melde seg inn i Enestående adoptanters forening. Man vil få god støtte og et flott nettverk.
Etter tre år må dokumentene fornyes. Etter enda ett år må man gjennom nye intervjuer med barnevern og få en helt ny godkjenning fra Bufetat. Den nye godkjenningen varer i 3 + 1 år. Forhåpentligvis får man tildeling før papirene må fornyes enda en gang.
Tildeling
Til slutt kommer tildelingen. Man får beskjed om hvilket barn man er matchet med, og må gi tilbakemelding på at man ønsker å ta i mot det aktuelle barnet. Bilder, helseattester og rapporter om barnets utvikling er med på å danne grunnlaget for beslutningen.
Hentereise
Etter 6-8 uker kan man reise til Kina. Oppholdet varer i ca 14 dager. Det kan gå noen dager før man treffer barnet sitt. Det varierer fra provins til provins om møtet finner sted på hotellet eller på et offentlig kontor. Det varierer også hvor raskt selve adopsjonen finner sted, men i Kina skjer det alltid før man forlater landet.
Hjemme igjen
Etter hjemkomst skal Kina ha to rapporter, etter 6 mnd og etter 12 mnd.
Hvis man skulle være klar for et barn til, kan man tidligst sette i gang ett år etter hjemkomsten.
Før oppstart
Det første man må gjøre er å finne seg en adopsjonsforening som kan formidle adopsjonen. Det finnes tre godkjente foreninger i Norge:
- Adopsjonsforum er den største
- Verdens Barn er den eldste
- InorAdopt er den eneste som fortsatt setter enslige adoptanter på venteliste
Godkjenningsprosessen
Barnevernet har forskjellig ventetid fra kommune til kommune. Noen steder kan du starte opp med intervjuer med det samme, andre steder kan det være et års ventetid. Det varierer også hvor mange intervjuer man må gjennom før sosialrapporten kan skrives. Barnevernet lager en sosialrapport der de anbefaler om man bør få adoptere eller ikke.
Barnevernet sender sosialrapporten til Bufetat. De er delt inn i 5 regioner, noe som igjen fører til at behandlingstiden varierer etter hvor i landet man bor. Bufetat står for den endelige godkjenningen. De kan komme til å be om flere opplysninger før de tar sin avgjørelse. Da går saken tilbake til barnevernet, som kan velge å gjennomføre et eller flere intervjuer eller ta det hele pr telefon. Når Bufetat har fått de opplysningene de trenger, blir man godkjent eller får avslag. Et eventuelt avslag kan påklages til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Før søknaden sendes utenlands
Når godkjenningen er i boks er det på tide å samle sammen dokumenter. Man trenger:
- Fødselsattest for søker,
- Legeattest for søker, ikke eldre enn 6 måneder gammel
- Egenerklæring helse for søker,
- Uttømmende politiattest for søker, ikke eldre enn 6 måneder gammel.
- Likningsattest for søkerne/søkeren
- Vigselsattest/attest for inngått partnerska. For enslige blir denne erstattet av en egenerklæring om seksuell legning hvis adopsjonslandet krever det.
I Kina
LID
Etter en stund får man beskjed om at saken er logget inn på en bestemt dato, LID. Alle som har samme LID vil få tildelt et barn samtidig. De kinesiske adopsjonsmyndighetene (CCAA) gjør ikke noen annet i forbindelse med tildelingen av LID enn å registrere søknaden som mottatt.
Review
Etter enda en stunds venting varsler adopsjonsforeningen om at man er ute av review. Hvis man ikke har fått noen spørsmål eller andre meldinger fra CCAA, er man å anse som godkjent for adopsjon av de kinesiske myndighetene.
Mens man venter på tildeling
Så er det bare å vente på tildeling. Man kan følge med på adopsjonsforeningenes nettsider for å holde øye med hvor langt CCAA er kommet. Det kan også være aktuelt å følge med på det norske diskusjonsforumet Ønskebarn eller på det private nettstedet Rumor Queen. Det kan være lurt å ta et adopsjonsforberedende kurs. Man kan dessuten kontakte lokalavdelingen til adopsjonsforeningen. Single bør absolutt melde seg inn i Enestående adoptanters forening. Man vil få god støtte og et flott nettverk.
Etter tre år må dokumentene fornyes. Etter enda ett år må man gjennom nye intervjuer med barnevern og få en helt ny godkjenning fra Bufetat. Den nye godkjenningen varer i 3 + 1 år. Forhåpentligvis får man tildeling før papirene må fornyes enda en gang.
Tildeling
Til slutt kommer tildelingen. Man får beskjed om hvilket barn man er matchet med, og må gi tilbakemelding på at man ønsker å ta i mot det aktuelle barnet. Bilder, helseattester og rapporter om barnets utvikling er med på å danne grunnlaget for beslutningen.
Hentereise
Etter 6-8 uker kan man reise til Kina. Oppholdet varer i ca 14 dager. Det kan gå noen dager før man treffer barnet sitt. Det varierer fra provins til provins om møtet finner sted på hotellet eller på et offentlig kontor. Det varierer også hvor raskt selve adopsjonen finner sted, men i Kina skjer det alltid før man forlater landet.
Hjemme igjen
Etter hjemkomst skal Kina ha to rapporter, etter 6 mnd og etter 12 mnd.
Hvis man skulle være klar for et barn til, kan man tidligst sette i gang ett år etter hjemkomsten.
Abonner på:
Innlegg (Atom)