tirsdag, august 11, 2015

Oppsummering

Brått hadde det gått flere måneder uten et eneste innlegg, så en liten oppsummering er kanskje på sin plass.

Frøkna har opplevd sin første 17. maifeiring, sin første bursdag i Norge og en lang sommerferie. 17. mai var veldig stas. Hun hadde øvd på sanger på barnehagen, og hun ropte hurra i flere uker, både før og etter den store dagen.

4-årsdagen ble kjempefin. Vi hadde invitert noen fra åpen barnehage og noen fra den nye barnehagen. Tre meldte avbud, så vi ble bare fire barn og fire voksne, pluss storesøsteren og en venninne som var lekeledere. Vi spiste, lekte og koste oss, slik man skal i barnebursdag, og bursdagsbarnet var strålende fornøyd over at det endelig var hennes tur til å bli feiret.

I juni var vi i åpen barnehage for siste gang. Det var veldig vemodig, for vi har fått gode venner der. Noen av dem ble med på hytta i løpet av sommeren.

Vi har hatt 6 ukers sommerferie alle tre. Vi har hatt besøk, har vært på hytta i flere omganger, har vært en stund i Oslo og en uke i Spania. Selv om været kunne vært bedre, synes jeg vi har fått mye ut av ferien.

Vi har passert et år siden adopsjon og hjemkomst, og rapport nummer tre av seks til Kina er sendt. Mange rart tanker farer gjennom hodet mitt på sånne dager.

Vi har også hatt besøk av en familie fra hentereisen. Det var veldig hyggelig. Den andre familien kunne dessverre ikke være sammen med oss.

Jeg har fortsatt litt tid igjen før jeg går tilbake i full jobb, men veslefrøkna begynte i barnehagen igjen sist mandag. Hun frydet seg over å møte vennene sine igjen, og syntes det var helt greit å begynne på ny avdeling, selv om hun fortsatt snakker en del om et par av de voksne på liten avdeling.

For meg går dagene med til å rydde og ordne i hus og hage, samt å slappe skikkelig av og gå lange turer med hunden. Jeg nyter dagene alene eller sammen med eldstedatteren og tenker at det sikkert blir helt greit å begynne og jobbe igjen neste uke.

tirsdag, april 07, 2015

Hverdag og jobb

Påsken er over. Den var fin, med mye besøk, og feiring av mine foreldres gullbryllup.

I dag har jeg gjennomført første ordinære arbeidsdag siden adopsjonen i juli. Det var litt uvant, men ganske fint i grunnen. Men da jeg så hvor lite det ble igjen av dagen, kjente jeg at jeg var glad jeg bare skal jobbe 40 % i begynnelsen. Alvoret tar ikke ordentlig til før i august.

Veslefrøkna begynte å stortute da jeg hentet henne i barnehagen. Både jeg og den ansatte som dyttet huska da jeg kom, ble litt i stuss.
- Hun har spurt etter deg et par ganger, men har ikke grått eller vært lei seg, sa assistenten. Men da vi spurte litt mer, viste det seg at hun slett ikke var lei seg fordi hun hadde savnet meg. Hun ville bare ikke hjem. Det var så gøy å leke. Det var jo faktisk ganske positivt. Så vi trøstet med at hun skulle tilbake allerede på torsdag.

I morgen skal vi i åpen barnehage igjen. Det gleder vi oss til, begge to. Hun har snakket masse om barna derfra i påsken, og trukket fram et par av jentene der som bestevennene sine.

fredag, mars 27, 2015

Mer barnehagetilvenning

Minstejenta mi hadde en litt ugrei dag i barnehagen på mandag (se forrig post), men det har heldigvis løst seg. Hun er ganske robust, selv om hun er fersk i Norge, så allerede dagen etter var hun helt klar for mer barnehage. Hun hadde vært lei seg en liten periode på dagen, men da avdelingslederen ringte meg for å høre hva jeg ville gjøre, ble vi enige om at de skulle prøve å trøste henne slik at hun kunne lære å stole på dem. Ble det verre skulle de ringe så jeg kunne hente henne.

Etter en stund fikk jeg melding om at alt var OK, og da jeg hentet henne satt hun strålende fornøyd å spiste frukt med de andre barna. De hadde malt og hun hadde kost seg. Det ser med andre ord ut som om det har løst seg til det beste.

På onsdag hadde hun for aller første gang barnevakter som ikke var besteforeldrene eller onkelen. Det gikk aldeles utmerket. Hun hadde kost seg og lekt med venninna til storesøster, og hele familien hadde tydeligvis stått på pinne for henne. Det var langt over sengetid da jeg hentet henne, så jeg trodde hun ville ha sovnet, men det hadde hun ikke hatt tid til. Så det var en stuptrøtt unge jeg fikk med meg hjem. Men dette kan tydeligvis gjentas. 

Nå gjør vi oss klare for påskeferie. Og etterpå begynner en ny tilværelse. Da skal jeg jobbe 40 %, og Lillesnupp skal gå i barnehagen tre dager. De to siste dagene skal vi gå i åpen barnehage. Jeg gleder meg til å komme tilbake til den gjengen, etter å ha vært borte de siste ukene i forbindelse med tilvenningen i vanlig barnehage. Der er det mange hyggelig blant både store og små. 

mandag, mars 23, 2015

Liten oppdatering


Barnehagetilvenning (se forrige post) er ingen eksakt vitenskap. Jeg ble ringt etter litt før avtalt hentetidspunkt kl. 13.30. Da var frøkna fryktelig lei seg, og avdelingslederen mente det var best jeg kom så fort jeg kunne.

Da jeg kom lå frøkna inn mot brystet til den som hadde ringt, mens kroppen skaket av hikst etter gråten. Da hun så at jeg var kommet, begynte hun å gråte på nytt. 

Det viste seg at hun og en av de andre jentene hadde fått gå på besøk på naboavdelingen, der de er hvis de kommer før kl. 8. Frøkna mi hadde veldig lyst, og det virket som en god ide, men da hun ble bedt om å gjøre seg ferdig med noe før hun gikk av en voksen hun ikke kjente, gikk verden helt i knas. 

Avdelingslederen var veldig klar på at hun hadde feilbedømt situasjonen. Det hadde hun jo rett i. Det hadde nok funket helt fint hvis hun eller en annen vesla kjente hadde blitt med inn på den andre avdelingen. Men vesla hadde ønsket det selv, og virket helt rolig og fornøyd da hun gikk. Dessuten var det bare et annet barn inne på avdelingen akkurat da, i tillegg til de som besøkte. 

Jeg skjønner at hun tok feil. Frøkna kan virke veldig selvsikker til tider. Det gjelder bare å ikke glemme at hun kun har vært her i underkant av 8 mnd., og å ikke se seg blind på at hun er lang og ser større og roligere ut enn hun er. Vi snakket om det før jeg gikk i dag, og avdelingslederen er et dyktig fagmenneske, så jeg tror det skal gå helt fint framover. Men litt trist var det jo at en barnehagedag som begynte så positivt, endte så trist.  

Ja, ja, i morgen er det atter en dag. Den blir nok bedre, tenker jeg.

Barnehagetilvenning

Det har gått et par måneder siden sist jeg skrev. Det har vært litt som Tolkien skriver om hobbitene i en stille og fredfylt periode. Det er ikke så mye å fortelle når alt går bra og alle har gode dager.

Litt action har det selvfølgelig vært. Forrige uke hadde minstemann influensa, og sov stort sett hele dagene. Hun bikka 40 grader på et tidspunkt, så vi måtte oppsøke legevakta for sikkerhets skyld, men det hele roet seg heldigvis raskt etter det.

Uka før hadde hun begynt tilvenning i barnehagen. Hun rakk og gå tre dager før hun ble syk. Ikke helt optimalt, men da jeg kjørte henne ned i dag morges bredte det seg et stort smil i ansiktet hennes i det vi parkert foran barnehagen. Før vi dro hadde vi sett på bildet vi hadde fått med oss av alle de andre barna i på avdelingen, så hun visste det var den barnehagen vi skulle til og ikke den åpne barnehagen vi har gått i siden i høst. Hun var først ferdig med påkledningen i morges, og hun ble aldeles fra seg da vi ikke kunne gå med det samme. Jeg syntes imidlertid at en dusj og litt klær var et minstekrav før jeg gikk ut døra.

Hun tok seg så vidt tid til å si ha det og gi meg en klem før hun var i gang med å leke. Jeg var litt usikker på hvordan det ville gå, siden hun hadde fått et brudd i tilvenningen, men det aner meg at hun har det helt fint.

Eldstemann var på overnattingstur med skolen forrige uke, også. Det overnattet to netter på ei av Turistforeningens hytter uten strøm og innlagt vann. Måtte gå på ski noen kilometer for å komme fram. Hun kom hjem med grøssende fortellinger om utedo, skumle historier etter mørkets frambrudd og badstu etterfulgt av bøtter med iskaldt vann fra medelevene, men også med minner om flotte skiturer, lek om moro.

Om to dager skal hun delta på en danseforestilling sammen med en del elever ved danseskolen hun går på og elever ved danselinja på den videregående skolen i byen. Jeg gleder meg veldig til å se forestillingen, samtidig som jeg er spent på hvordan minstemann vil takle å ha barnevakt som ikke er besteforeldrene hennes. Mine foreldre er på ferie, så de kunne ikke stille opp denne gangen.

En venninne og datteren hennes, som er en god venninne av min eldste datter, skal passe veslefrøkna. Hun bruker vanligvis å sovne uten problemer, men dette er som sagt nytt, så jeg er veldig spent. Jeg får fortelle om hvordan det gikk neste gang jeg skriver.