Surrogatitvillingene i India til Norge

Nettavisen kan i dag fortelle at Volden får komme hjem med barna. Jeg er så glad på deres vegne. Tvillingene ble født via surrogatmor i India 24. januar i fjor, og har siden vært statsløse.

Oppdatering: Hørte på radioen i dag at det slett ikke er sikkert at Volden får beholde barna hvis hun tar dem med til Norge. Det skyldes at hun ikke har biologiske bånd til dem. Barnas beste skal være det viktigske i saker som dette, men det er det visst noen som har glemt.

NRK villeder om adopsjon

Verdens Barn har latt seg provosere av en uttalelse i et av programmene om surrogati på NRK de siste dagene:

"Tirsdag 22. mars viste NRK programmet ”Brennpunkt - Made in India” som handlet om surrogati. I programmet ble også adopsjon trukket inn på en svært uheldig og misvisende måte. Det ble i reportasjen (av et intervjuobjekt) gjort sammenligninger mellom surrogati og adopsjon som var ukorrekte. Et av intervjuobjektene sammenliknet adopsjon med kjøp og salg av barn."

Jeg reagerte på den samme bemerkningen. Ved adopsjon finnes det allerede et barn som trenger foreldre, og pengene involvert går til å dekke advokathonorar, oversettelse av dokumenter, opphold og medisinske undersøkelser av barnet, reise til Norge for barnet og andre faktiske utgifter.

Ved surrogati setter man i gang en prosess for å skape et nytt barn. Jeg sier ikke at det er feil. Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg mener om saken, men jeg forstår det intense ønsket om å få barn.

Jeg forstår også den fortvilte situasjonen mammaen og tvillingene i India er i. Ingen barn fortjener å være statsløse. I den sammenheng har det ingenting å si hvordan de ble unnganget. Det har advokat og menneskerettighetsrådgiver Gro Hillestad Thune skrevet om i Aftenposten: Les avisinnlegget Statsløse i India.

Det var en interessant debatt i Spekter på NRK2 i går også. Forfriskende at de hadde valgt å snakke med litt andre mennesker enn de som vanligvis uttaler seg, og at representanter for begge syn fikk lov til å snakke ut. Se hele programmet på nett-TV.

Surrogati - igjen

Det virker kanskje som om jeg er helt tilhenger av surrogati siden jeg stadig kommer tilbake til temaet, men jeg er egentlig veldig i tvil om hva jeg mener om denne måten å få barn på. Jeg tror jeg hadde syns det var greiere om det var tillatt i Norge, slik at vi kunne føle oss trygge på at ingen ble presset eller utnyttet, og at regelverket ble fulgt.

Majoran Vivekananthan, redaktør for den flerkulturelle avisen Utrop, har skrevet et tankevekkende leserinnlegg om surrogati i Aftenposten.
- Motstanden mot surrogati i Norge bør sees i sammenheng med den kristne fordømmelsen, skriver han i debattinnlegget Myter om surrogati.

"Indere har stor forståelse og anerkjennelse for at surrogatmoren sikrer sin, barnas og familiens fremtid. Vi må være varsomme med å påtvinge indiske kvinner skamfølelser, kjøp-salg-mentalitet og likende, som er en typisk vestlig og kristelig måte å se på surrogati på. Skal indiske kvinner nektes å tjene på reproduksjon fordi vi i Vesten tviholder på kristne moderskapsmytologier? "

Kloke ord, synes jeg.

Adopsjonsdebatt

29. mai skrev Fanny Duckert og Francisco Pons en kommentar om adopsjon: Å ville ha et barn!. I dag fikk de svar av
rådgiver Astrid Wetrhus i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet: Å få andres barn.

Jeg er enig med Wetrhus om at internasjonal lovgivning må overholdes og at man må vurdere alle adopsjonssøkere grundig før eventuell godkjenning. Samtidig ser jeg ironien i at de andre som trenger assistanse for å bli foreldre kun gjennomgår legesjekker.

Jeg skulle likevel ønske at debatten heller fokuserte på økonomi enn på godkjenningssystemet. Det er fryktelig urettferdig at man kan få tre forsøk med assistert befruktning, mens hvis man velger adopsjon får man kun dekket 40.000 av kostnadene på rundt 120.000 i etterkant av adopsjonen. Det betyr at mange som kunne bli gode foreldre ikke kan velge adopsjon. De har rett og slett ikke råd til det.

Fortsatt surrogratitrøbbel for enslig mor

Jeg har tidligere skrevet om Kari Ann Volden som sitter fast i India med tvillinger født av surrogatmor. Volden er biologisk mor til barna, men siden hun er singel får hun ikke norsk pass til dem. I følge indisk lov er Volden rettmessig mor til barna, men det er hun altså ikke i Norge.

Nå har Bufetat sendt 3 saksbehandlere til India for å vurdere hennes sak og eventuelt anbefale adopsjon. Voldens visum går ut 17. juni, så det begynner å haste med en avgjørelse.

Jeg krysser fingrene for at situasjonen løser seg, og Kari Ann Volden får ta med seg barna sine hjem.

Rasende!

I dag ble jeg mer enn gjennomsnittlig provosert av Dagsnyttsendingene på NRK. Saken gjaldt nedgang i antall adopsjoner og oppgang av barn født av surrogatmødre.

Under overskriften Heller surrogatmor enn adopsjon heter blant annet:

"Mens stadig flere norske par benytter seg av en surrogatmor for å få barn, har antall adopsjoner fra utlandet gått kraftig ned. [...] – Dette kan være et uttrykk for at man i større grad ønsker barn med egne gener, fremfor adoptivbarn. Man vil gjerne ha barn, men ikke et hvilket som helst barn, sier forsker Ulla Schmidt."

I de tidlige sendingene sa man noe om at ventetidene på adopsjon har gått dramatisk opp de siste årene, og at dette kanskje kunne ha en innvirkning:

"Prosessen kan nå ta fire år eller mer, og for mange vil det være en stor utfordring å vente så lenge med å få barn, sier avdelingsdirektør Morten Stephansen. Han understreker at det de siste årene er færre barn tilgjengelig for utenlandsadopsjon fra de tre store adoptivlandene Kina, Colombia og Sør-Korea. Dette kan også være en av grunnene til nedgangen i antallet adopsjoner. Samtidig har også tallet på norske adopsjonssøknader sunket fra rundt 1000 til 400 de siste årene."

I de senere sendingene ble ikke dette nevnt med ett ord! Det hørtes derfor ut som om gener var den eneste grunnen til å velge surrogati i stedet for adopsjon.

Ingen steder er det nevnt noe om Kinas betydelige inntramming av regelverket i mai 2007, som fører til at mange som kunne ønske å adoptere, ikke lenger regnes som "gode nok". Det gjelder bl.a.:

• enslige


• folk med nedsatt syn eller andre typer mild funksjonshemming


• svært overvektige


• folk med kort utdanning eller lav lønn

Man nevner heller ikke at fordi Sør-Korea har varslet at de vil avslutte sitt adopsjonsprogram om få år, tar ikke adopsjonsforeningene inn nye søkere på sine ventelister.

Jeg er svært usikker på hva jeg synes om bruken av surrogatmødre, men jeg skjønner at enkelte velger dette i desperasjon etter å få barn. Mange har allerede prøvd å få barn både på tradisjonelt vis og via prøverør før de innser at ingen av delene kommer til å virke. At enkelte har behov for å reprodusere egne gener, er et dårlig argument for å henge ut alle de som føler at de ikke har noe annet valg om de ønsker å bli foreldre.

For mange er det kanskje heller et spørmål om å velge surrogat fordi det går raskt nok til at man kan få to eller tre barn før man blir for gammel. Velger man adopsjon i dagens situasjon, rekker man kanskje bare å få ett barn.