Morskjærlighet

Det har vært morsdag i USA denne helgen. Vi feirer jo mye tidligere på året, men både handlingene og tankene rundt morsdagen er nok ganske like om man holder til her eller der.

William McGurn er far til tre flotte jenter født i Kina. Han har skrevet en vakker betraktning som blant handler om likheter og forskjeller mellom å feire morsdag om man gjør det med biologiske barn eller med adopterte. Jeg er nok litt ekstra sensitiv om dagen, og endte opp med å tørke en tåre. Les Love, not biology: A Chinese-American Mother’s Day.

Kinesiske mødre

I en artikkel i The Wall Street Journal 8.1.11 skrev amerikansk-kinesiske Amy Chua om hvordan hun oppdrar døtrene. Hun har en typiske kinesisk tilnæring: Det er foreldrene som vet best. Barna får ikke velge fritidsaktiviteter selv, og de presses hardt for å oppnå best mulig resultater i alle fag. Kun karakteren A er bra nok.

Døtrene har svært faste regler å forholde seg til:

• ingen overnatting hos venner
• ingen lekeavtaler
• får ikke delta i skuespill på skolen
• får ikke klage over å ikke få delta i skuespill på skolen
• får ikke se TV eller spille pcspill
• må være den beste eleven i alle fag bortsett fra gym og drama
• får kun spille piano eller fiolin
• må spille piano eller fiolin

Det er ingen tvil om at hun representerer en helt annen kultur enn den vestlige. Jeg synes hun virker til overmål streng, men tenker at vi kan ha noe å lære av henne også. Les Why Chinese Mothers Are Superior og døm selv.

Mammasangen og pappasangen

Hva sier egentlig mødre og fedre til barna sine? Anita Renfroe har laget to sanger som skulle si det meste:

Søt historie

Med jevne mellomrom kjenner jeg etter om jeg er blitt for gammel til å stå i adopsjonskø. Så langt har jeg funnet ut at jeg fortsatt er ung nok. Likevel var det en stor trøst å lese den søte historien om en mor på 63 og hennes datter på 13 som er såre fornøyde med tilværelsen sammen: Mamma er verdens beste.