4 dager til avreise

Rommet har stått klart en god stund. Skap og skuffer er fulle av klær. Senga er redd. Billetter, pass og visum er i orden. Det samme er hotell, både i Beijing og Xian. Vi har til og med blitt enige om navn. Ja, for frøken Snupp fikk være med å bestemme.

Jeg har ikke begynt å pakke enda, men jeg har kjøpt det jeg manglet, og de fleste klærne er vasket. Når gjelder det å få vasket det siste, lage seg noen pakkelister og komme i gang med pakkingen.

Ellers fordriver jeg ventetiden med å lese, sitte lenge oppe, treffe venner og familie, jogge og gå lange turer med hunden. Alt som kan bli litt vanskeligere å få til som småbarnsmor, bruker jeg mye tid på nå. Ja, jeg skal selvfølgelig fortsette med å gå tur med hunden, men jeg regner med at en del av det andre blir litt plundrete en stund.

Fortsatt er det litt uvirkelig det hele: Om fire dager drar vi, og om en ukes tid er jeg tobarnsmor. 

Jeg fikk oppdaterte opplysninger om høyde, vekt og andre vitale mål på fredag. Hun har utviklet seg fint i forhold til de målene jeg hadde fått på henne fra april 2013. Det er veldig betryggende, synes jeg. 

Nå kan jeg nesten ikke vente på å få se henne, holde henne og prøve å få lirket fram et smil i det alvorlige ansiktet jeg kjenner så godt fra bildene.

19 dager til avreise

Det går i forberedelser til den store omveltningen om dagen. Både frøken Snupp og jeg har hatt ferie i en uke. Vi startet pent opp med noen dager på hytta. Det var godt å sove lenge, pusle rundt og tenke på minst mulig, men alt som ventet av oppgaver hjemme gjorde det litt vanskelig å slappe av.

Fra tirsdag av har det vært fullt fokus på redebygging. Jeg har fått ut det aller meste som var stuet inn på barnerommet, på onsdag leverte vi 5 sekker og 3 bæreposer med gardiner, duker og avlagte klær etter både frøken Snupp og meg til gjenvinning. Det måtte til for å få omorganisert i skapene slik at det ble tomt i en kommode, et skap og et par hyller i gangen. Lillesnupp trenger litt plass til klærne sine.

Mitt rom måtte ommøbleres slik at det ble plass til barneseng der inne. Dyne, pute og øvrig sengetøy er blitt vasket og lagt på. Siden hunden automatisk trodde vi hadde satt opp sengen til ham, var det greit å ha et sengeteppe klart, også.

Onsdag dukket frøken Snupps nye pass opp i posten, så torsdag morgen hentet vi moren min og satte kursen mot Oslo for å søke om visum. Kinaturen blir med andre ord en skikkelig jentetur: tre jenter drar fra Norge, fire jenter kommer hjem igjen. 

Vi brukte nesten like lang tid i Oslo med å lete oss fram til visumkontoret på Vinderen som vi brukte på å komme oss til Oslo. Nå vet jeg at jeg skal komme meg til Majorstuen og ta Slemdalsgata opp til Holmenveien. Det er parkeringsplasser rett ved siden av. Greit å vite når jeg skal tilbake å hente visum igjen på torsdag. Vi fikk også beskjed om at vi ikke trengte å komme alle sammen når de skulle hentes.

På fredag begynte jeg på den store klessjauen. Jeg hadde en lang rekke søplesekker på loftet med avlagte klær etter frøken Snupp. Mange av klærne var naturlig nok for små for Lillesnupp, i og med at hun har fylt tre år, mens frøken Snupp var 16 mnd da jeg fikk henne.

Nå har jeg sortert ut alle sommerklærne og satt vinterklærne tilbake på loftet. Siden de nyeste opplysningene jeg har om høyde og vekt er fra april i fjor, vet jeg naturligvis ikke helt hvilken størrelse hun bruker nå. Jeg har derfor sett litt på veksttabellene for kinesiske jenter og regnet meg fram til at alt under størrelse 86 garantert er for smått. 

Klær i størrelse 92 - 104 har jeg tatt vare på og vasket. I tillegg har jeg sortert bort alt som var flekkete og slitt. Likevel sitter jeg igjen med en uhorvelig mengde klær. Men som sagt vil trolig mye av det være for stort og noe er kanskje for lite. Det er ca 40 grader i Kina for tiden, så store mengder klær vil hun ikke trenge på hentereisen. Mangler jeg noe for turen, er det jo mulig å kjøpe litt underveis, også.

I dag har jeg levert fire søplesekker og fire bæreposer med små barneklær til gjenvinning. I tillegg har jeg plukket ut noen få plagg som frøken Snupp skal få hvis hun får egne barn en gang. Der ligger blant annet dåpskjolen hennes, noen hjemmestrikkede ullgensere etc. 

Dessuten har jeg samlet sammen en hel bunke veldig pent brukte klær som barnehjemmet skal få. 

På loftet fant jeg en trehjulsykkel og masse leker. De må skrubbes rent for støv. Det må også barnemøblene som jeg ennå ikke ha begynt på. I tillegg skal jeg bytte gardiner på barnerommet. Det som gjenstår er vel gjort på en dag eller to, regner jeg med.

Det skal bli veldig fint å bli ferdig. Da skal jeg ha litt ordentlig ferie, før det er på tide å pakke koffertene.

Mens jeg har holdt på med denne gjennomgangen av gamle barneklær har jeg vært ganske nostalgisk. Jeg har også kjent en stor takknemlighet for den situasjonen jeg er i nå. Jeg tenkte før jeg fikk det siste forhåndssamtykket fra Bufetat at hvis jeg fikk avslag, ville jeg måtte ta meg av de samme klærne og tingene uten at det ventet er barn i andre enden. Lenge var jeg nesten sikker på at det var det som kom til å bli utfallet. Derfor er takknemligheten desto større nå.

Nedtelling

Nøyaktig to uker er gått siden tildeling. Hvis alt ordner seg som det skal har vi nøyaktig fire uker igjen til avreise.

Jeg har så langt gjort langt færre forberedelser enn jeg ville trodd på forhånd: Billetter er bestilt. Vi har tatt våre vaksiner. Hotell i Beijing er på plass, fikk vi beskjed om i dag. Det første vi sjekket var om det hadde basseng, og det hadde det heldigvis. Vi måtte vente på hotellbekreftelsen før vi kunne starte på visumsøknaden.

I mellomtiden har jeg imidlertid oppdaget at passet til frøken Snupp går ut i januar neste år, så vi måtte ordne nytt. Det skal være gyldig et halvt år etter hjemkomst, så det holdt akkurat ikke. Nå får vi bare håpe at passproduksjonen ikke tar de 14 dagene de forespeilet oss, men tvert i mot går like raskt som den har gjort alle de andre gangene vi har skaffet oss nytt pass. Da har det nemlig bare tatt to-tre dager. Passet må selvfølgelig også være på plass før vi kan begynne med visumsøknaden.

For å få visum kan vi enten reise inn til Oslo både for å bestille og for å hente det igjen, eller vi kan betale en klekkelig sum for å la noen andre ordne det for oss. Siden ferien står for døren og vi ikke bor så fryktelig langt fra hovedstaden, blir det to osloturer på oss.

Hotell i provinsen er ennå ikke klarert. Det ordne adopsjonsforeningen med.

Jeg har heller ikke begynt å hente ned ting og tang fra loftet. På et tidspunkt ble jeg nemlig så stresset av alt jeg skulle huske på at jeg bestemte meg for å vente til jeg fikk litt bedre tid. Jeg hadde så pass mange ting som måtte avsluttes og overlates til andre på jobb, at jeg trengte å holde fokus på det til jeg var ferdig med å jobbe.

I dag har jeg hatt min siste jobbreise på over ett år. Rart å tenke på. Spesielt siden vi fylte dagen med to møter for å planlegge hva som skulle gjøres, blant annet av vikaren min, det neste året. Det er mye spennende på trappene, så det var ikke bare positivt å tenkte på at jeg ikke skulle delta på det. Samtidig er det jo flott å ha en jobb som er så spennende at man nesten nøler litt med å ta fri. Men bare nesten, altså. :)

I morgen har jeg aller siste jobbedag før sommerferie, permisjon og ny sommerferie, og frøken Snupp har siste skoledag før ferien. Det betyr at jeg har nesten fire uker på meg til å hente ned barneseng, leker og klær fra loftet, vaske, rydde og ordne til barnerommet. Rommet er akkurat like rosa som da frøken Snupp flyttet inn der som 4-åring. Storesøster flyttet nemlig inn i nytt rom for et drøyt år siden, og jeg valgte å ikke gjøre noen endringer på det gamle rommet hennes før vi var sikre på at det ikke skulle flytte inn ei ny lita jente. Gjett om jeg er fornøyd med det nå!

Konsentrasjonsvansker

Det er ikke helt lett å konsentrere seg om det man skal for tiden. Jeg har min faste runde rundt på diverse adopsjonsnettsteder noen ganger om dagen for å sjekke om det er noe nytt.

De ferskeste nyhetene er at kineserne har hatt en oppdatering av nettstedet sitt som gikk helt fint. Det var jo en lettelse etter fjorårets fadese. I tillegg rapporterer noen at deres adopsjonsforeningen har fått beskjed om at det sendes en ny runde med tildelinger i løpet av mai. Det betyr senest neste lørdag.

Jeg vet at min forening ikke får tilsendt papirene før de er oversatt fra kinesisk, så det drøyer fra noen dager til 2 uker fra tildelingene er klare til jeg får vite hvem jeg skal bli mamma til. I tillegg er det det lille usikkerhetsmomentet rundt hvor mange dager de tildeler i denne omgangen. Jo lenger tid det går før tildelingen kommer, desto større sjanse er det for at de tildeler to eller flere dager. Og to dager holder for at jeg skal være i mål. For alle som venter bak meg sin skyld, håper jeg det blir mye mer enn to dager.

Når jeg har tatt høyde for alle om og hvis gjetter jeg på at jeg får magiske telefonsamtalen et sted mellom 28. mai og 16. juni, med avreise et sted mellom 10. juli og 14. august.

Om jeg er spent? Bare når jeg tenker på det. :D