19 dager til avreise

Det går i forberedelser til den store omveltningen om dagen. Både frøken Snupp og jeg har hatt ferie i en uke. Vi startet pent opp med noen dager på hytta. Det var godt å sove lenge, pusle rundt og tenke på minst mulig, men alt som ventet av oppgaver hjemme gjorde det litt vanskelig å slappe av.

Fra tirsdag av har det vært fullt fokus på redebygging. Jeg har fått ut det aller meste som var stuet inn på barnerommet, på onsdag leverte vi 5 sekker og 3 bæreposer med gardiner, duker og avlagte klær etter både frøken Snupp og meg til gjenvinning. Det måtte til for å få omorganisert i skapene slik at det ble tomt i en kommode, et skap og et par hyller i gangen. Lillesnupp trenger litt plass til klærne sine.

Mitt rom måtte ommøbleres slik at det ble plass til barneseng der inne. Dyne, pute og øvrig sengetøy er blitt vasket og lagt på. Siden hunden automatisk trodde vi hadde satt opp sengen til ham, var det greit å ha et sengeteppe klart, også.

Onsdag dukket frøken Snupps nye pass opp i posten, så torsdag morgen hentet vi moren min og satte kursen mot Oslo for å søke om visum. Kinaturen blir med andre ord en skikkelig jentetur: tre jenter drar fra Norge, fire jenter kommer hjem igjen. 

Vi brukte nesten like lang tid i Oslo med å lete oss fram til visumkontoret på Vinderen som vi brukte på å komme oss til Oslo. Nå vet jeg at jeg skal komme meg til Majorstuen og ta Slemdalsgata opp til Holmenveien. Det er parkeringsplasser rett ved siden av. Greit å vite når jeg skal tilbake å hente visum igjen på torsdag. Vi fikk også beskjed om at vi ikke trengte å komme alle sammen når de skulle hentes.

På fredag begynte jeg på den store klessjauen. Jeg hadde en lang rekke søplesekker på loftet med avlagte klær etter frøken Snupp. Mange av klærne var naturlig nok for små for Lillesnupp, i og med at hun har fylt tre år, mens frøken Snupp var 16 mnd da jeg fikk henne.

Nå har jeg sortert ut alle sommerklærne og satt vinterklærne tilbake på loftet. Siden de nyeste opplysningene jeg har om høyde og vekt er fra april i fjor, vet jeg naturligvis ikke helt hvilken størrelse hun bruker nå. Jeg har derfor sett litt på veksttabellene for kinesiske jenter og regnet meg fram til at alt under størrelse 86 garantert er for smått. 

Klær i størrelse 92 - 104 har jeg tatt vare på og vasket. I tillegg har jeg sortert bort alt som var flekkete og slitt. Likevel sitter jeg igjen med en uhorvelig mengde klær. Men som sagt vil trolig mye av det være for stort og noe er kanskje for lite. Det er ca 40 grader i Kina for tiden, så store mengder klær vil hun ikke trenge på hentereisen. Mangler jeg noe for turen, er det jo mulig å kjøpe litt underveis, også.

I dag har jeg levert fire søplesekker og fire bæreposer med små barneklær til gjenvinning. I tillegg har jeg plukket ut noen få plagg som frøken Snupp skal få hvis hun får egne barn en gang. Der ligger blant annet dåpskjolen hennes, noen hjemmestrikkede ullgensere etc. 

Dessuten har jeg samlet sammen en hel bunke veldig pent brukte klær som barnehjemmet skal få. 

På loftet fant jeg en trehjulsykkel og masse leker. De må skrubbes rent for støv. Det må også barnemøblene som jeg ennå ikke ha begynt på. I tillegg skal jeg bytte gardiner på barnerommet. Det som gjenstår er vel gjort på en dag eller to, regner jeg med.

Det skal bli veldig fint å bli ferdig. Da skal jeg ha litt ordentlig ferie, før det er på tide å pakke koffertene.

Mens jeg har holdt på med denne gjennomgangen av gamle barneklær har jeg vært ganske nostalgisk. Jeg har også kjent en stor takknemlighet for den situasjonen jeg er i nå. Jeg tenkte før jeg fikk det siste forhåndssamtykket fra Bufetat at hvis jeg fikk avslag, ville jeg måtte ta meg av de samme klærne og tingene uten at det ventet er barn i andre enden. Lenge var jeg nesten sikker på at det var det som kom til å bli utfallet. Derfor er takknemligheten desto større nå.