Ordentlige mammaer

På RQs blogg foregår det en debatt rundt temaet "ordentlige" mødre/fedre/søsken. Ordentlig blir i denne sammenhengen brukt i stedet for biologisk.

Mange adopterte barn og adoptivforeldre reagerer veldig negativt på begrepet brukt på denne måten. Noen velger å ikke svare, andre insisterer på å ikke forstå hva det egentlig spørres om og noen velger å forklare.

En løsning jeg likte godt kom fra ei som hadde hatt et foredrag på skolen til datteren. Hun hadde tatt utgangspunkt i det som skjer når man gifter seg: Man ikke i slekt i utgangspunktet, men man blir det via ekteskapet. Adopsjon fungerer på samme måten. Tror jeg kommer til å bruke den forklaringen senere.

Min datter blir ille berørt når spørsmålet kommer opp og jeg er til stede. Hun overlater til meg å svare. Overfor unger har jeg stort sett sagt litt spøkefullt: "Synes du ikke jeg ser ordentlig ut?". Så har jeg lagt til en rask forklaring om at hun er født i Kina, og at jeg har adoptert henne. Så langt har det ikke kommet oppfølgingsspørsmål. Jeg er usikker på hva hun svarer når jeg ikke er til stede. Tror jeg skal spørre henne om det ved leilighet.

Overfor voksne bruker jeg å si at jeg foretrekker begrepet biologisk, siden det er mer dekkende.

Arv eller miljø?

Harald Eias program Hjernevask handlet i går om foreldreeffekten. Spørsmålet var: Er det hjemmemiljøet eller genene som gjør at barna likner sine foreldre?

Jeg tenkte på forhånd at dette kom til å bli helt useriøst om han ikke hadde med noe om adopterte barn. Likevel ble jeg overrasket over intervjuet med Robert Plomin. Han mener å kunne påvise at genetikk er helt avgjørende for intelligens, og at det foreldrene gjør (han bruker begrepet "nurture") har forsvinnende lite å si. Han baserer seg på funn fra en stor undersøkelse der man har sammenlignet intelligensen til den adopterte med biologiske foreldres og adoptivforeldres intelligens. Funnene virker overbevisende, synes jeg, men mennesket er mer enn intelligens.

Programmet går i reprise på NRK2 kl. 23:15 i kveld hvis du ikke har mulighet til å se web-TV.

Biologi er ikke alt

Anne Hafstad har skrevet en god kommentar om biologi kontra miljø i dagens Aftenposten:

"Det er ikke alle gitt å kjenne sitt biologiske opphav. For oss blir en debatt hvor jakten på genene er avgjørende for egen identitet, en unyansert debatt. [...]

Forskning på hvordan det går med utenlandsadopterte i Norge, viser at det er stor variasjon i hvor stor betydning det har å kjenne biologisk opphav. En rekke studier viser imidlertid at biologisk tilknytning betyr lite for utvikling av nære relasjoner. [...]

For meg er det likevel slående at fremstillingen av identitet som ensbetydende med kjennskap til eget biologisk opphav ikke møter særlig motstand i den offentlige debatt. Virkeligheten er langt mer sammensatt. Den biologiske modellen om at gener er alt, er like gal som troen på at alt som former oss er miljø. Vi er alle produkter av gener og miljø, men viktigst av alt er at vi er individer med muligheter til egne valg."

Skilte tvillinger møttes

I oktober skrev jeg om to kinesiskfødte jenter som ble adoptert til henholdsvis Norge og USA, og som viste seg å være tvillinger. I går var de med i et TV-program om tvillinger. Vi fikk se deres første møte. Det var utrolig rørende!

Min vesle frøken så også programmet. Hun var fascinert, men var egentlig mer opptatt av at her var to jenter som lignet henne på TV. De var til og med like gamle som henne! Er nesten litt glad for at hun ikke skjønt rekkevidden av det hun så. Jeg tror det ville være vanskelig for henne om hun begynte å drømme om at hun også hadde en biologisk tvillingsøster.

Tilknytning

Ingvild S. Huse ved Diakonhjemmets sosialhøgskole har gitt ut et nytt hefte: Adopterte barn og tilknytning [pdf].

Skilte tvillinger fant hverandre

Dagbladet hadde nylig en artikkel om de eneggede tvillingene Mia og Alexandra. De ble født i Kina i 2003, men har vokst opp i hver sin verdensdel. Alexandra ble adoptert til Norge og Mia til USA i 2004. Familiene traff hverandre da adopsjonene skulle gjennomføres i Kina, og syntes jentene var utrolig like. Kinesiske myndigheter nektet for slektskapet, men familiene DNA-testet døtrene sine og fikk bekreftet at de er tvillinger. Les hele artikkelen i Dagbladet: Eneggede tvillinger i hver sin verdensdel.

Takk til Annamor for tipset!

Nytt nettsted

Adopsjonsforum har laget et nytt nettsted for unge, utenlandsadopterte Ung adoptert. Sidene inneholder:

• Fakta om land
• Fakta om adopsjon
• Adoptert identitet
• Kjendiser som er adoptert
• Litteratur

Senere vil det også komme et forum.

Positivt initiativ!

Biologiske søstre

Danmarks Radio har møtt to biologiske søstre som var adoptert til forskjellig familier i Danmark uten å vite om hverandre. De to befant seg tilfeldigvis i Seoul på samme tid, og fikk begge en telefon fra barnehjemmet de hadde bodd på med spørsmålet: Har du lyst til å møte din biologiske søster som også bor i Danmark? Les historien og hør dem selv fortelle om møtet: Opdagede de var søstre ved et tilfælde.

Skremmende trangsynt

Jeg leste en kronikk i Aftenposten 6.2. som gjorde meg både rasende og ganske fortvilet. Barn blir kosedyr, hevdet Maria Elizabeth Fongen. Hun presenterte seg som "leder, Oslo katolske bispedømmes familiesenter, tibarnsmor og cand.philol. fra Universitetet i Oslo med kinesisk hovedfag". I kronikken hevder hun bl.a. at det er "hjerterått" og et "umenneskelig overgrep" å hindre et barn å vokse opp med to biologiske foreldre. Hovedangrepet hennes er rettet mot forslaget til ny ekteskapslovgivning som vil gi homofile lik rett til kunstig befruktning og adopsjon. Men med den ville nedsablingen sin rammer hun også alle oss andre som ikke har biologisk tilknytning til våre barn. Jeg fikk vondt i hjerterøttene både på vegne av homofile og alle andre som ikke er gode nok i hennes øyne. Aller mest vondt fikk jeg likevel på vegne av barna som vokser opp under forholdene hun beskriver, og som fikk med seg den giftige ordflommen: Hvordan må det ikke være å få høre at andre synes fryktelig synd på deg fordi de mener at foreldrene dine umulig kan være glade i deg?

Jeg hadde lyst til å skrive et svar, men orket ikke å gå inn i det. Derfor satte jeg veldig stor pris på Arve Juritzens svar Ord som bare sårer. Han skriver bl.a.:

"Siden Fongen mener det eneste riktige er at barn vokser opp sammen med både biologisk far og mor, må jo også adopsjon bare handle om å skaffe seg et kosedyr. Hvordan kan en kristen mor som selv er blitt velsignet med ti barn velge å uttrykke seg så ondskapsfullt? Hvorfor velger hun ord som ikke har annen funksjon enn å såre?

Fongens motivasjon er å tale til beste for barna. Hun gjør det motsatte. Barn fødes fri for hat, ondskap og fordommer. Det er vi voksne som tilfører de slike egenskapene.

Barn leser også aviser, Maria Elizabeth Fongen. Spar barna for dine ondskapsfulle formuleringer."

Fongen fikk enda et svar i dag: Elisabeth Lier Haugseth fra likestillingsombudet setter ting i riktig perspektiv når hun skriver:

"De religiøse aspektene ved ekteskapet, som en institusjon innstiftet av Gud, for å sikre reproduksjon, er forhold som ikke hører under norske myndigheter å regulere gjennom lov.

Barns rettigheter er ikke regulert av ekteskapsloven, men enkelte bestemmelser i en ny ekteskapslov vil berøre barn allikevel. Det gjelder forslaget om at lesbiske og homofile som har inngått ekteskap, skal få fulle adopsjonsrettigheter og adgang til assistert befruktning.

Ombudet mener at homofile og lesbiske personer som ønsker barn, er like gode omsorgspersoner som heterofile."

Les hele leserbrevet hennes: Like gode omsorgspersoner

Nasjonalitet og identitet

Ei jente på 14 har skrevet om sin identitet som adoptert i Aftenposten idag. Hun har slitt med å plassere seg selv. Er hun norsk eller koreansk? Hun har hatt problemer med å godta adoptivforeldrene sine som sine ordentlige foreldre. Etterhvert har hun kommet fram til at hun er "norsk nok".

"Forleden dag bladde jeg litt i en bok som heter "Adoptert" av Ane Ramm. Der sto det noe som: "For min del har aldri en adopsjon vært noe mer mindreverdig enn en vanlig fødsel. Grunnen til dette er at jeg visste jeg var like ønsket. Jeg visste de var glad i meg". Selv om foreldrene mine ikke er mine biologiske foreldre, er de fortsatt mine foreldrene. Hos dem kan jeg søke trøst, uansett om jeg er "koreansk" og de er "norske", det spiller overhodet ingen rolle for meg lenger. Det tok lang tid, men omsider føler jeg meg godtatt. Først og fremst av meg selv. Og av andre. Selvfølgelig hender det at jeg føler meg litt beglodd, jeg ER jo tross alt ikke 100 % norsk, men noen ganger er det å være annerledes fordelaktig. Jeg skal fortsatt ikke ha bunad. Jeg er fortsatt ikke 100 % norsk. Men norsk nok."

Jeg reagerer på at hun ikke oppfatter seg selv som norsk. Men det er hennes følelser, og hun har selvsagt rett til dem. For henne er de sikkert "riktige", i den grad følelser kan være riktige eller gale.

Jeg håper vesla mi ikke trenger å gjennomgå den identitetskrisen denne jenta beskriver. Men jeg har lovet meg selv at jeg skal ta følelsene hennes på alvor hvis de skulle oppstå. Samtidig er jeg glad hun kjenner voksne adopterte om hun trenger å snakke med andre enn meg om slike tanker og følelser.

Teater om adopsjon

I Prøvesalen på Torshovteatret vises forestillingen Jakten på genene. De aktuelle datoene er 23.-25.11., 30.11.-1.12. og 4.12. Stykket handler om adopsjon, sett fra den adoptertes side.
Fra omtalen:

"JAKTEN PÅ HVA????

Har du noen gang følt at genene har prøvd å ta kvelertak på deg, eller at de er i ferd med å hoppe ut? Narre deg???

Sånn er det for Maja!

Lett match for de fleste?

Det er bare det at Maja er adoptert.

Dette er monologen om jakten på hvem man er. Finner Maja svaret? Er det så viktig å vite? Må hun leve videre med ubesvarte spørsmål?

Når man stiller eksistensielle spørsmål, er det viktig å bruke humor.

Urmila Berg-Domaas velger derfor en lystigere form i denne forestillingen:
”Jeg ønsker å skape trygghet rundt det å være adoptert. Derfor gir jeg dette uoppførte tema et skeivt scenisk uttrykk.”"

Godt tips

Jeg kom over en fin presentasjon av barn fra samme hentereise. De skulle ha et treff, og hadde laget et slideshow på forhånd. Se: Hengshan Girls - Two years later.

En fornøyd single mamma

På mandag hadde Afteposten en veldig fin kronikk om det å være enslig mor. Sølvi Harm er sosiolog og alenemor, og kjenner seg dårlig igjen i beskrivelsen av enslige foreldre.

"Jeg er alenemor til en sønn på et år og er veldig fornøyd med tilværelsen. Vil så absolutt definere meg selv som lykkelig. Allikevel føler jeg noen ganger at folk stiller spørsmål ved dette, direkte eller indirekte.

Kanskje er det ikke bevisst. Det eksisterer en form for "synes synd på holdning" til oss alenemødre. "Stakkars deg, dette er slitsomt" kan være den første setningen noen møter meg med. Det føles litt trist."

Hun lurer på om noe av bildet ville forandres om hun gikk over til å omtale seg selv som singel mamma.

Les hele artikkelen:
En fornøyd single mamma

Brosjyrer om adoptivbarn

De tre adopsjonsforeningene har gitt ut tre brosjyrer om adoptivbarn:

• Adoptivbarn i barnehagen (2005) tar bl.a. for seg innkjøring i barnehagen, identitet, språk, lek, motorikk, tilknytning og gode råd for godt samarbeid mellom foreldre og barnehage.
• Adopterte barns bakgrunn (2006. Heftet handler om hva som ligger til grunn for en adopsjon. Hva man skal forvente å få vite om det barnet som skal bli adoptert. Den juridiske prosess blir vektlagt, fordi barnets grunnleggende rettigheter er avgjørende i en adopsjon. Heftet tar også opp tilknytning til ny familie, og hvilke reaksjoner man kan forvente av barnet.
• Adopterte barn i skolen (2007) handler om viktige områder foreldre og lærere bør kjenne til ved tilrettelegging av opplæring for elever i grunnskolen. Heftet har et særlig fokus mot barn som er adoptert fra utlandet da det er viktig å få belyst noen spesielle områder knyttet til deres opplæring og utvikling.

Arv eller miljø - hva avgjør identiteten?

- Vi må slutte å snakke om røtter, sa Geir Follevåg til Aftenposten i forrige uke. Temaet var adoptertes identitet, som ikke kan knyttes til biologi, men til oppvekstmiljø, i følge Follevåg. I går fikk han svar fra en ung dame: - Jeg er adoptert - og norsk som andre, sier hun, og takker Follevåg for å tale på tvers av folkemeningen:

"For meg er det å være den jeg er og ha den familien jeg har, det naturligste i verden. Jeg hadde ikke skrevet dette innlegget om det ikke hadde vært for at andre enn meg selv er opptatt av at jeg er adoptert. Folk virker mer opptatt av hvordan adopterte ser på seg selv enn de adopterte faktisk er det."

Jeg har veldig sans for dette synet.

På tross av det snakker vi mye om Kina. Både fordi jeg synes det er viktig at datteren min er best mulig orientert, og fordi hun stadig tarinitiativ til å snakke om det selv. Hun må selvfølgelig finne ut av det selv. Jeg får bare gjøre mitt for at hun er trygg på at hun er elsket.