Vi er i mål!

I dag er det en uke siden jeg ble mamma på nytt. Jeg hadde egentlig planer om å blogge  litt tidligere om hva vi har opplevd, men dagene har bare flydd av sted. I tillegg har vi kun hatt nettilgang i resepsjonen på hotellet i Xian, så jeg utsatte det. Nå er vi installert på et hotell i Beijing, og til min og Frøken Snupps store glede, var det nett på rommet. Derfor tenkte jeg det var på tide med en liten tilstandsrapport.

Lillesnupp er ei flott jente med masse humor, stort pågangsmot og ganske høyt aktivitetsnivå. Den første dagen gråt hun en del. Så ble hun stille og apatisk. Men etter som dagene har gått har hun stadig tint mer og mer opp.

Hun skulle være veldig flink til å snakke for alderen, fikk vi beskjed om. Det merket vi først ingenting til. Ungen var stum som en østers. I blant nikket hun eller ristet på hodet. Men hvis vi insisterte, ga hun seg straks. Så begynte hun å mime noen ord. Og etter enda litt tid begynte hun å hviske. Nå snakker og ler hun støtt, og synger gjør hun stadig. I tillegg har hun begynt å herme etter ordene våre. Hun sier både Mamma og navnet til Frøken Snupp. Men Bestemor er nok for vanskelig foreløpig.

Hun er sjenert overfor fremmede, fikk vi beskjed om ved overtakelsen. Det stemmer, men det har gått overraskende lett å komme innpå henne likevel. Pga varmen, og at vi etter hvert er blitt småsyke, har vi måttet holde aktivitetsnivået ganske lavt. Det har vært veldig gunstig for tilknytningen. Hun virker trygg på meg, går villig til sin bestemor, men best av alt synes hun om sin tålmodige storesøster. Det er fantastisk å se dem sammen. Spesielt med tanke på at jeg nesten ga opp hele adopsjonen pga ventetiden.

På hotellrommet er Lillesnupp nå høyt og lavt. Hun er rask til bens og full av utforskertrang og ablegøyer. Rett som det er gapskratter hun av noe som skjer. Utenfor rommet blir hun mye mer avmålt. Hun kan smile sjenert, men svarer ikke på tiltale. Det går seg nok til når hun blir enda tryggere, tenker jeg. For noen dager siden ville hun nemlig ikke se på den som snakket til henne en gang.

I dag fikk vi se at hun også er en modig sjel. Hun og storesøster skulle prøve badebassenget i hotellets underetasje for første gang. Selv hoster jeg fortsatt stygt, så jeg måtte avstå, hvor fristende det enn så ut. Hadde jeg ikke holdt Lillesnupp igjen ville hun nok gått rett ut på dypt vann uten å nøle. Med nyinnkjøpt badering ble hun senket ned til Frøken Snupp, og der lå hun og duppet med et stort smil om munnen. Etter hvert som søsteren snurret henne rundt og lekte med henne i vannet, kom den ene klukklatteren etter den andre. Det var en fryd å se og høre.

I Xian holdt vi oss som sagt mest i ro, men en ting måtte vi få med oss: Terracottahæren. Selv om vi etter den turen brått var tre sjuklinger i stedet for en, Lillesnupp var nemlig førstemann ut, var den virkelig verdt besøket.

Nå har vi litt sightseeing igjen i Beijing mens vi venter på at småfrøkna skal få norsk visum. På torsdag går turen hjem igjen. Selve turen ser jeg ikke fram til. De to timene fra Xian i går var krevende nok. Men vi gleder oss til å komme hjem for å ta fatt på hverdagen og fortsette å knytte oss sammen som den lille familien vi er blitt.

Tildelinger på vei?

Via sosiale media sies det at tildelinger er på vei fra Kina! Det er bare én kilde som melder dette så langt, men vedkommende skal visstnok være til å stole på. Jeg tillater meg et aldri så lite Juhu!!!

Morskjærlighet

Det har vært morsdag i USA denne helgen. Vi feirer jo mye tidligere på året, men både handlingene og tankene rundt morsdagen er nok ganske like om man holder til her eller der.

William McGurn er far til tre flotte jenter født i Kina. Han har skrevet en vakker betraktning som blant handler om likheter og forskjeller mellom å feire morsdag om man gjør det med biologiske barn eller med adopterte. Jeg er nok litt ekstra sensitiv om dagen, og endte opp med å tørke en tåre. Les Love, not biology: A Chinese-American Mother’s Day.

Adopsjonshistorie på fransk

Hvis du kan lese fransk, kan det være spennende å lese denne artikkelen om et ektepars vei til adoptivbarnet: Un petit Chinois blond aux yeux pers. Etter noen nedturer med barn som hadde for store helseutfordringer til at de fikk adoptere dem, endte de opp med et barn fra Kina som ikke så ut som han var fra Kina.

Kinesiskundervisning

Ukene går og fylles av dagliglivets mange aktiviteter. De siste par ukene har to kvelder i uken vært dedikert kinesiskundervisning for frøknen min. Sammen med flere andre adopterte fra Kina har hun hatt timer i kinesisk språk. Siden læreren er fra Kina har hun sagt hun vil lære dem om kinesisk kultur, også. Blant annet litt matlaging.

Det føles riktig og viktig at de kan lære språket fra sitt fødeland. I tillegg har ungene stor glede av å møte hverandre med jevne mellomrom.

For oss voksne er det en mulighet til å møte hverandre, skravle og trene. Ikke så verst det heller.

Når det er sagt får vi se om det blir noen fortsettelse etter at det første kurset er slutt. Det tar på for barna å skulle pugge og ha lekser i forbindelse med fritidsaktiviteter. Dessuten er kurset dyrt (prisen tilsvarer 3 danseklasser), og så langt ser det ikke ut som om vi kommer til å få noen økonomisk støtte.

Endelig en opptur

Etter flere måneder med små tildelingsrunder, har vi endelig fått en ganske bra en. Det er flere dager med enn vanlig, ti mot forrige rundes to. De siste gangene det har vært mer enn et par LID-dager med, har det vært dager med svært få LID. Denne gangen teller jeg til 93 på RQs Poll. Hvis jeg ikke husker helt feil, har vi hatt runder helt nede i 33 LID. Jeg tar meg i å bli noe tilnærmet optimistisk. For en deilig følelse!

Hvis dette skulle utvikle seg til en trend, ville jeg kunne få tildeling i løpet av 8-9 måneder. Skulle jeg ta utgangspunkt i forrige måneds tildelingsrunder, ville jeg ikke komme i mål i det hele tatt. Jeg tør ikke ta helt av, men unner meg å drømme litt. :)

Til dere som i løpet av noen dager vil få vite hvem barnet deres er: Gratulerer!

CCAA blir CCCWA

På nettsidene til de kinesiske adopsjonsmyndighetene kunne man nylig lese følgende:

"As approved by the State Commission Office for Public Sector Reform of the People’s Republic of China and upon the decision made by the Ministry of Civil Affairs of the People’s Republic of China, the China Centre of Adoption Affairs changed its name into China Centre for Children’s Welfare and Adoption (hereinafter referred to as CCCWA) on 15 Feb., 2011. The CCCWA will continue to be responsible for dealing with inter-country adoptions and will assume the responsibility of developing, managing and maintaining the National System of Information Management for Child Welfare. Moreover, the CCCWA will also undertake tasks in relation to child welfare and domestic adoption that the MCA entrusts as well as other assigned missions."

Kinesisk nyttår

Vi gjør sjelden noe særlig ut av kinesisk nyttår, men i går unte vi oss i det minste litt kinesisk mat. Sist gang jeg spurte om frøkna ville ha mat fra McDonald eller kinarestaurant, foretrakk hun McDonald. I går spiste hun imidlertid både kylling og grønnsaker i sursøt saus og stekt ris med stor entusiasme. Vårrullene lot hun imidlertid ligge neste urørte. Jeg var tildels enig med henne: Det var langt fra de beste vårrullene jeg har smakt.

Foreldrene mine er på ferie i Thailand for øyeblikket. De hadde også feiret kinesisk nyttår, men i litt større skala enn oss: Der gikk det i flott middag og show. Det er dem vel unt!

Mystisk nyhet fra CCAA

Det kinesiske adopsjonsbyrået CCAA har lagt ut en nyhet på sine hjemmesider før de tok ferie i forbindelse med kinesisk nyttår. Jeg - og flere med meg - har problemer med å forstå hvordan dette skal oppfattes. Er det snakk om en ytterligere innstramming, eller er det bare byråkratispråk for at vi skal jobbe hardt i 2011 også? Det er siste avsnitt som vekker mest bekymring:

"In 2011, the CCAA will have a major transformation completed and step into a much larger developing trajectory. We will shoulder the mission to “start a new undertaking”, make close links with the local civil affairs departments and social welfare institutions and strengthen the cooperation with the government offices and adoption agencies of the adopting countries. We will live up to the trust and care of the heads of the Ministry of Civil Affairs and all those friends who care about and support the undertakings of CCAA, to the eager expectation of children in difficult circumstances, and to the new age for the development of child welfare in China."

Jeg krysser fingrene for at ting ikke er i ferd med å forverre seg ytterligere.

Apropos forverring: I følge ryktene er 2. juni -06 med i neste runde med tildelinger. Det betyr at vi bare kommer oss tre dager nærmere i denne omgang. Min milde optimisme fra slutten av fjoråret ser ut til å få seg nok et skudd for baugen.

Verdens beste elever?

Den danske avisen Informationen hadde 19. desember 2010 en artikkel om den kinesiske skolen. Utgangspunktet var den siste Pisaundersøkelsen der kinesiske elever var med for første gang. De gikk rett inn på førsteplass i samtlige av testens fag: lesing, matte og naturfag.

Sammenhengen med min forrig bloggpost synes klar: Her er det noen foreldre som presser ganske hardt på i bakgrunnen, i tillegg til at systemet ikke gir rom for annet enn å forsøke og være best.

Artikkelen trekker fram negative aspekter i tillegg til de åpenbart positive:

• Det er stor forskjell på kvaliteten på skolene rundt om i landet. Kun Shanghai deltok i Pisaundersøkelsen 2009.
• Puggingen fremmer ikke viktige trekk som innovasjon og ledelse.
• Barna har ikke noe liv utenom skolen.
  

Svanesjøen blir aldri mer den samme etter å ha sett Great Chinese State Circus' versjon:

Flere trekker seg

Jeg tittet litt på Verdens Barns tall for dem som venter på å få adoptere, og oppdaget at de hadde oppdatert LID-listen i løpet av sommerferien. De neste på VBs liste som venter på tildeling har LID 26. mai 2010. Fra dem og til de som har LID 28. mars 2007, har det forsvunnet 59 familier fra listen. Opprinnelig var det 252 familier registrert i det samme tidsrommet. Det vil si at over 20% har trukket seg av en eller annen grunn. Noen av dem har sannsynligvis byttet til spesial needs-programmet, men det kan umulig være brorparten.

Det er trist lesning og sier mye om de lange ventetidene. For oss som fortsatt venter betyr det selvsagt at ventetiden går noe ned, siden det ikke bare er i Norge folk gir opp. Det føles likevel leit at så mange må gi opp drømmen om et barn (til). Jeg kjenner at det er tungt å forsette og vente.

Jeg har dessverre ikke oversikt over tilsvarende tall etter 27.3.07.

Adopsjonsprosessen

Tenkte det var på tide å lage en skjematisk oversikt over hvordan adopsjonsprosessen foregår.

Før oppstart
Det første man må gjøre er å finne seg en adopsjonsforening som kan formidle adopsjonen. Det finnes tre godkjente foreninger i Norge:

• Adopsjonsforum er den største
• Verdens Barn er den eldste
  
• InorAdopt er den eneste som fortsatt setter enslige adoptanter på venteliste
  

Alle tre er solide og har lang erfaring. De formidler adopsjon fra litt forskjellige land, så det kan være med på å avgjøre hvilken forening du skal velge.

Godkjenningsprosessen
Barnevernet har forskjellig ventetid fra kommune til kommune. Noen steder kan du starte opp med intervjuer med det samme, andre steder kan det være et års ventetid. Det varierer også hvor mange intervjuer man må gjennom før sosialrapporten kan skrives. Barnevernet lager en sosialrapport der de anbefaler om man bør få adoptere eller ikke.

Barnevernet sender sosialrapporten til Bufetat. De er delt inn i 5 regioner, noe som igjen fører til at behandlingstiden varierer etter hvor i landet man bor. Bufetat står for den endelige godkjenningen. De kan komme til å be om flere opplysninger før de tar sin avgjørelse. Da går saken tilbake til barnevernet, som kan velge å gjennomføre et eller flere intervjuer eller ta det hele pr telefon. Når Bufetat har fått de opplysningene de trenger, blir man godkjent eller får avslag. Et eventuelt avslag kan påklages til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Før søknaden sendes utenlands
Når godkjenningen er i boks er det på tide å samle sammen dokumenter. Man trenger:

• Fødselsattest for søker,
• Legeattest for søker, ikke eldre enn 6 måneder gammel
• Egenerklæring helse for søker,
• Uttømmende politiattest for søker, ikke eldre enn 6 måneder gammel.
  
• Likningsattest for søkerne/søkeren
• Vigselsattest/attest for inngått partnerska. For enslige blir denne erstattet av en egenerklæring om seksuell legning hvis adopsjonslandet krever det.

Når alle dokumentene er på plass sendes alt til adopsjonsforeningen. De får oversatt og stemplet alle papirer før alt sendes til utlandet. Hvert land har sin praksis for hvordan prosessen går videre. Jeg konsenterer meg om hva som skjer i Kina.

I Kina
LID
Etter en stund får man beskjed om at saken er logget inn på en bestemt dato, LID. Alle som har samme LID vil få tildelt et barn samtidig. De kinesiske adopsjonsmyndighetene (CCAA) gjør ikke noen annet i forbindelse med tildelingen av LID enn å registrere søknaden som mottatt.

Review
Etter enda en stunds venting varsler adopsjonsforeningen om at man er ute av review. Hvis man ikke har fått noen spørsmål eller andre meldinger fra CCAA, er man å anse som godkjent for adopsjon av de kinesiske myndighetene.

Mens man venter på tildeling
Så er det bare å vente på tildeling. Man kan følge med på adopsjonsforeningenes nettsider for å holde øye med hvor langt CCAA er kommet. Det kan også være aktuelt å følge med på det norske diskusjonsforumet Ønskebarn eller på det private nettstedet Rumor Queen. Det kan være lurt å ta et adopsjonsforberedende kurs. Man kan dessuten kontakte lokalavdelingen til adopsjonsforeningen. Single bør absolutt melde seg inn i Enestående adoptanters forening. Man vil få god støtte og et flott nettverk.

Etter tre år må dokumentene fornyes. Etter enda ett år må man gjennom nye intervjuer med barnevern og få en helt ny godkjenning fra Bufetat. Den nye godkjenningen varer i 3 + 1 år. Forhåpentligvis får man tildeling før papirene må fornyes enda en gang.

Tildeling
Til slutt kommer tildelingen. Man får beskjed om hvilket barn man er matchet med, og må gi tilbakemelding på at man ønsker å ta i mot det aktuelle barnet. Bilder, helseattester og rapporter om barnets utvikling er med på å danne grunnlaget for beslutningen.

Hentereise
Etter 6-8 uker kan man reise til Kina. Oppholdet varer i ca 14 dager. Det kan gå noen dager før man treffer barnet sitt. Det varierer fra provins til provins om møtet finner sted på hotellet eller på et offentlig kontor. Det varierer også hvor raskt selve adopsjonen finner sted, men i Kina skjer det alltid før man forlater landet.

Hjemme igjen
Etter hjemkomst skal Kina ha to rapporter, etter 6 mnd og etter 12 mnd.

Hvis man skulle være klar for et barn til, kan man tidligst sette i gang ett år etter hjemkomsten.

Skilte tvillinger møttes

I oktober skrev jeg om to kinesiskfødte jenter som ble adoptert til henholdsvis Norge og USA, og som viste seg å være tvillinger. I går var de med i et TV-program om tvillinger. Vi fikk se deres første møte. Det var utrolig rørende!

Min vesle frøken så også programmet. Hun var fascinert, men var egentlig mer opptatt av at her var to jenter som lignet henne på TV. De var til og med like gamle som henne! Er nesten litt glad for at hun ikke skjønt rekkevidden av det hun så. Jeg tror det ville være vanskelig for henne om hun begynte å drømme om at hun også hadde en biologisk tvillingsøster.

Venner med tildelinger

For noen dager siden kom den gode nyheten at en av dem jeg har ventet sammen med har fått tildeling. Det ble en liten gutt fra Kina. Han skal møte sin mor en gang i januar.

For kort tid siden kom en annen jeg kjenner fra adopsjonsmiljøet hjem med sin datter nummer to fra Kina.

Jeg gleder meg til å treffe dem begge!

Mange trekker søknadene

Jeg har holdt øye med en bit av Verdens Barns liste over innloggede familier i Kina (se listen ca halvveis nede på siden). De aktuelle familiene hadde LID mellom 13. januar 2006 og 9. mars 2007. I utgangspunktet var det 280 familier med LID i denne perioden. Over en periode fra juni 2008 og fram til i dag har imidlertid 45 familier trukket søknaden sin. Det betyr at VB alene har mistet 16 % av søkerne sine på disse LID-datoene.

Hvem vet?

Som før nevnt er det ikke lett å forutse når jeg blir tobarnsmor. På den amerikanske nettsiden China Adopt Talk gjorde Rumour Queen nylig to utregninger som viser omtrent hvor vanskelig det er. CCAA kan velge to framgangsmåter som vil gi helt forskjellig utfall:

• holde antall LID-dager pr mnd konstant
• holde antall barn tildelt pr mnd konstant

I det første tilfellet vil jeg få tildeling i september 2014. I det andre tilfellet vil jeg få tildeling i september 2011. Forskjellen skyldes at antall registrerte adoptivfamilier pr LID-dato går drastisk ned etter neste tildelingsrunde.

Er det rart vi som venter på å få adoptere fra Kina blir litt smårare? Jeg har jo allerede ventet i 4 år. 5 år til er det ikke aktuellt å vente, men to år skal jeg nok greie. For å komplisere ting ytterligere kan selvfølgelig CCAA også velge en helt annen strategi.

Skilte tvillinger fant hverandre

Dagbladet hadde nylig en artikkel om de eneggede tvillingene Mia og Alexandra. De ble født i Kina i 2003, men har vokst opp i hver sin verdensdel. Alexandra ble adoptert til Norge og Mia til USA i 2004. Familiene traff hverandre da adopsjonene skulle gjennomføres i Kina, og syntes jentene var utrolig like. Kinesiske myndigheter nektet for slektskapet, men familiene DNA-testet døtrene sine og fikk bekreftet at de er tvillinger. Les hele artikkelen i Dagbladet: Eneggede tvillinger i hver sin verdensdel.

Takk til Annamor for tipset!

Mandarin

Har du lyst til å lære noen enkle ord på kinesisk? Via nettstedet Ønskebarn fant jeg en lenke til en side med mandarin som jeg har utforsket litt sammen med datteren min.

Man velger tema. Deretter holder man musa over tegningen for å få uttalen opplest. Tonefallet er alltid veldig viktig på kinesisk. Ordet kan bytte fullstendig betydning om du bruker feil tonefall.

Adopsjonsskandalen igjen

Adopsjonsforum og Inoradopt har kommentert adopsjonsskandalen:

Adopsjonsforum:
Adopsjoner fra Kina til Norge er 100 % trygge: "De siste dagene har norske media forsøkt å koke suppe på en meget liten og rusten spiker fra Kina...."

Inoradopt:
Påstander i media om ulovlig adopsjonsviksomhet i Kina: "Den norske adopsjonsmyndigheten, Barne- ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir) og de norske adopsjonsorganisasjonene tar dette alvorlig, selv om det ikke har kommet opplysninger som knytter ulovligheter til adopsjoner av kinesiske barn til Norge."