Påsken er over. Den var fin, med mye besøk, og feiring av mine foreldres gullbryllup.
I dag har jeg gjennomført første ordinære arbeidsdag siden adopsjonen i juli. Det var litt uvant, men ganske fint i grunnen. Men da jeg så hvor lite det ble igjen av dagen, kjente jeg at jeg var glad jeg bare skal jobbe 40 % i begynnelsen. Alvoret tar ikke ordentlig til før i august.
Veslefrøkna begynte å stortute da jeg hentet henne i barnehagen. Både jeg og den ansatte som dyttet huska da jeg kom, ble litt i stuss.
- Hun har spurt etter deg et par ganger, men har ikke grått eller vært lei seg, sa assistenten. Men da vi spurte litt mer, viste det seg at hun slett ikke var lei seg fordi hun hadde savnet meg. Hun ville bare ikke hjem. Det var så gøy å leke. Det var jo faktisk ganske positivt. Så vi trøstet med at hun skulle tilbake allerede på torsdag.
I morgen skal vi i åpen barnehage igjen. Det gleder vi oss til, begge to. Hun har snakket masse om barna derfra i påsken, og trukket fram et par av jentene der som bestevennene sine.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar