mandag, mars 23, 2015

Liten oppdatering


Barnehagetilvenning (se forrige post) er ingen eksakt vitenskap. Jeg ble ringt etter litt før avtalt hentetidspunkt kl. 13.30. Da var frøkna fryktelig lei seg, og avdelingslederen mente det var best jeg kom så fort jeg kunne.

Da jeg kom lå frøkna inn mot brystet til den som hadde ringt, mens kroppen skaket av hikst etter gråten. Da hun så at jeg var kommet, begynte hun å gråte på nytt. 

Det viste seg at hun og en av de andre jentene hadde fått gå på besøk på naboavdelingen, der de er hvis de kommer før kl. 8. Frøkna mi hadde veldig lyst, og det virket som en god ide, men da hun ble bedt om å gjøre seg ferdig med noe før hun gikk av en voksen hun ikke kjente, gikk verden helt i knas. 

Avdelingslederen var veldig klar på at hun hadde feilbedømt situasjonen. Det hadde hun jo rett i. Det hadde nok funket helt fint hvis hun eller en annen vesla kjente hadde blitt med inn på den andre avdelingen. Men vesla hadde ønsket det selv, og virket helt rolig og fornøyd da hun gikk. Dessuten var det bare et annet barn inne på avdelingen akkurat da, i tillegg til de som besøkte. 

Jeg skjønner at hun tok feil. Frøkna kan virke veldig selvsikker til tider. Det gjelder bare å ikke glemme at hun kun har vært her i underkant av 8 mnd., og å ikke se seg blind på at hun er lang og ser større og roligere ut enn hun er. Vi snakket om det før jeg gikk i dag, og avdelingslederen er et dyktig fagmenneske, så jeg tror det skal gå helt fint framover. Men litt trist var det jo at en barnehagedag som begynte så positivt, endte så trist.  

Ja, ja, i morgen er det atter en dag. Den blir nok bedre, tenker jeg.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Oi oi, det var ikke noen god opplevelse for vesla di, kan jeg tenke meg. Men, som du sier så er det nok lett å feilvurdere situasjonen hvis barnet virker veldig trygg. Vår jente begynte i barnehagen da hun var 2,5 år gammel. Da hadde hun vært hjemme med meg i 17 mnd. I motsetning til din jente er min datter usikker i nye situasjoner. Barnehagestarten var veldig tøff for henne og vi endte om å bruke 6 uker på tilvenningen. Jeg trakk meg gradvis mer unna og da søkte lillemor trøst hos en av de ansatte. Dvs. ingen andre fikk komme i nærheten av henne. Nå har hun gått i barnehage i 8 mnd og jeg tror at det først er de siste 3-4 mnd jeg kan si at hun er blitt helt trygg der. Lykke til videre i barnehagen og ellers.
Mvh Cathrine (cat69 på føbben ;-) )

Helene sa...

Takk, Cathrine! Det går mye lettere nå, heldigvis. :) Datteren din høres ut som om hun ligner mer på eldstejenta mi. Hun begynte i barnehagen da hun var 2, og det tok hele 8 uker før jeg kunne levere henne uten at hun gråt. Trøsten er at det blir bedre etter hvert. Min eldste vil nok alltid være følsom, men på mange områder i livet er hun blitt svært selvsikker etter som årene har gått.