I dag er det 8 år, 7 måneder og 13 dager siden jeg startet adopsjonsprosessen. Jeg veksler mellom å være helt rolig og glad for å vite at det helt sikkert blir en adopsjon, til å bli helt desperat av ventenerver.
I morges begynte jeg å tenke på hvilke skap jeg måtte begynne å rydde ut av for å plass til klærne til det nye barnet. Alle skuffer og skap er selvfølgelig helt fulle, men mye kan jeg kvitte meg med. Redebyggingen har begynt....
Den praktiske delen av jobben må riktignok utsettes, for i kveld har jeg avtalt å spise middag med to venninner. Det skal bli veldig hyggelig! Utfordringen blir å snakke bare litt om adopsjonen når den fyller nesten hele hodet. Men jeg innser jo at ingen i hele verden er like opptatt av den som jeg er. :D
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar