I følge en kronikk i Aftenposten har Bufdir innført en øvre aldersgrense på 45 år for adopsjon uten at det er grunnlag for en slik aldersgrense i regelverket, og uten at man har opplyst om det noe sted. I stedet får man beskjed om at alle søkere får en individuell vurdering ved søknad om fornying av adopsjonsgodkjenningen.
Vi som har stått i adopsjonskø en stund har allerede snakket om en slik hemmelig øvre aldersgrense lenge. Vi har sett gjentatte ganger at folk får avslag etter fylte 45, selv om alder er det eneste som har endret seg i negativ retning siden forrige søknad.
Jeg er motstander av at folk får adoptere når de er langt oppi 50-årene. Jeg tror også at mange på 45 kan være for gamle. Selv ble jeg godkjent for tre nye år da jeg var 44, og jeg vurderer med jevne mellomrom fortsatt skal stå i kø.
Samtidig synes jeg det er usmakelig at man ikke er åpen om det hvis man har satt en aldersgrense. For noen kan det å stå i kø ha blitt en slags vane. Man får seg kanskje ikke til å avslutt adopsjonprosessen, for tenk hvis det plutselig blir en endring i tildelingstempoet.
Vi er vant til aldersgrenser i andre sammenhenger. Det kan være fryktelig trist å måtte innse at man er blitt for gammel, men åpenhet og redelighet bør vi likevel kunne takle. Hemmelighetskremmerier og vage svar er det mye vanskeligere å forholde seg til.
4 kommentarer:
Er det sant? For da er jeg helt enig med deg. Å snikinnføre en øvre aldresgrense er helt usmakelig. 45 år er ingen alder for de aller fleste i dag, men jeg er enig med deg at når man har bikket 50 da bør man tenke seg godt om.
Åpenhet er utrolig viktig og hvorfor i all verden skal dette måtte snikinnføres?
Usj, nå kjente jeg jeg ble litt harm her
Åpenhet og ryddig framstilling er jo et grunnkrav når man forvalter folks framtid.
Men økende alder er ikke akkurat noe pluss, da. Jeg sliter i alle fall mye mer i forhold til nattevåk nå, enn da jeg fikk førstemann.
Annamor
Jeg tror nok de fleste som står i adopsjonskø og har passert 40 er veldig klar over den problematikken. Samtidig kan man ikke forvente å få spedbarn når man har valgt Kina som adopsjonsland. Nattevåk blir dermed ikke fullt så aktuelt som for dem som føder barna selv eller adopterer fra et annet land enn Kina.
Nei, det har du heldigvis rett i. Siste nattevåkne uke var nå riktignok etter "operasjonen" til 12-åringen, men jeg tar poenget.
;-)
Annamor
Legg inn en kommentar