Adopsjon og alder - igjen

I gårsdagens Aftenposten stod det nok et leserinnlegg om noen som har fått avslag på fornying av adopsjonsgodkjenning pga alder. I kronikken Nesten mamma forteller forfatter Brit Bildøen om positiv behandling hos barnevernet, mens Bufetat har gitt avslag.

Det som er så skremmende med disse avslagene basert på alder er at barnevernet, som tar seg tid til å møte deg, gjerne flere ganger, over flere timer, gir tillatelse. De som avslår derimot, gjør det bare på grunnlag av papirene de får tilsendt. De møter ikke adopsjonssøkerne. De får ikke se ved selvsyn om dette er oppgående mennesker i god fysisk og psykisk form.

I tillegg blir en eventuell klage behandlet innenfor samme system, og fortsatt uten at de som skal avgjøre saken møter personene det gjelder.

Tenk om dette hadde vært en rettsak: Man får ikke tale sin egen sak. Får ikke sjansen til å møte anklagene med tilsvar. I tillegg er regelverket så vagt at det i utgangspunktet like gjerne kan bli avslag som godkjenning.

Jeg kjenner ikke Brit Bildøen og hennes mann. Jeg vet ikke mer om henne enn det hun skriver i kronikken sin. Likevel kan jeg med stor trygghet si at hun blir dårlig behandlet av systemet. Det gjør nemlig alle som blir så vilkårlig behandlet som henne.