Jeg hadde en ide om at jeg skulle fortsette å skrive her med jevne mellomrom, men det er ikke lett å få til. Derfor har vi passert fem måneder hjemme, jul og nyttår og vi nærmer oss et halvt år siden adopsjonen siden forrige gang jeg skrev noen ord. Det betyr ikke at det ikke er noe å fortelle, bare at dagene raser avsted.
Vi har ikke fått barnehageplass ennå, så de daglige rutinene er fortsatt som de vi har hatt hele høsten. Vi er inne i en periode uten sykdom, og for det meste synes jeg tilværelsen har blitt veldig mye lettere.
Språklig gjenstår det mye. Hun har et stort passivt ordforråd, og skjønner veldig mye, men det er fortsatt vanskelig for andre å forstå henne. Nå om dagen sliter jeg også litt, siden hun har begynt å snakke mye om hva hun tenker, husker og føler, ikke bare om de daglige rutinene. Dermed er det vanskeligere fordi jeg ikke har noen knagger å henge ting på når uttalen ikke stemmer helt. Hun er like skravlete som sin storesøster, så det er sjelden et rolig øyeblikk.
Samtidig er hun flink til å leke på egenhånd, så hun kan i blant sitte rolig å tegne ved kjøkkenbordet mens jeg holder på med middag eller oppvask, eller hun kan leke fredlig på rommet sitt mens jeg driver med husarbeid. Et par ganger har hun til og med latt meg lese avisen mens hun har sittet med nettbrettet hun fikk i julegave.
Ja, hun er liten til å ha eget nettbrett, nei, det er ikke noen iPad, men en billig og robust barnegreie. Og hovedpoenget med innkjøpet var ikke å gi henne teknologi på et tidlig tidspunkt, men heller å beskytte pc-er, nettbrett og telefoner som allerede finnes i huset fra hennes hemningsløse håndtering. Hun er henrykt over å kunne ta bilder/film alt hun lyster og å se på dem etterpå. Hun liker også å spille spill eller høre på musikk. Da legger hun gjerne nettbrettet fra seg og danser rundt en stund.
Storesøster veksler fortsatt mellom å kose seg veldig med lillesøsteren sin, og å være lei seg, sint eller sjalu på henne. Men ting har gått seg til, og for det mest har vi det ganske greit sammen. I blant har vi det til og med veldig koselig.
4 kommentarer:
Det er så moro å følge med på bloggen din! Jeg har fulgt deg lenge. Håper du får tid til en oppdatering nå og da. Det er så gøy å høre hvordan det går også etter hentereisen. De fleste blogger stanser jo rett etter hentereisen. Det er veldig forståelig, siden, som du skriver, at tiden raser avsted når man er vel hjemme i hverdagen. Det er så interesssant for meg (m/fam.) som venter og venter å få et innblikk i noe av det som ligger foran oss!:-)
Hilsen Kristine
Så hyggelig å høre, Kristine! Planen er å fortsette en stund til, om enn med litt ujevne mellomrom. Lykke til med ventetid og adopsjon. Det tar lang tid, men det er absolutt verdt å holde ut. :)
Så hyggelig å lese bloggen din:-) Vi har ei lita jente på 3 år som vi hentet i Jiangxi for nesten nøyaktig to år siden.
Mvh Cathrine
Takk for koselig tilbakemelding, Cathrine! Siden du har adoptert selv vet du jo litt om både hva vi har foran oss og bak oss. :)
Legg inn en kommentar