To måneder

På søndag var det to måneder siden adopsjonen. Det føles som om lillesøster har vært hos oss mye lenger enn det.  

Vi har kommet inn i en grei rutine. Frøkna sover gjerne i sin egen seng fram til 6-tiden. Da kryper hun opp til meg og sover der en time til, før vi står opp med storesøster. Etter frokost, morgenstell og litt husarbeid, går vi tur med hunden. Hun er ikke så veldig glad i å sitte i vogna, men finner seg stort sett i det. Lengden på turen varierer etter hva vi har for planer resten av dagen.

To dager i uken er vi i åpen barnehage. Etter litt leting fant vi en der det bruker å komme flere 2-3-åringer. Hun har ikke helt funnet tonen med alle ennå, men i dag var det bare henne og en jevngammel gutt. Etter en litt nølende start, begynte de til slutt å leke sammen, ikke bare konkurrere om lekene. 

En ettermiddag i uken går vi på turn. Det er en foreldre-og-barn-gruppe, og vi har bare vært der to ganger så langt. Hun synes det er ustyrtelig morsomt, men hun gidder ikke alltid å gjøre det vi faktisk skal gjøre. Jeg veksler mellom å hanke henne inn og å la henne løpe leende rundt i salen. Jeg snakket litt med lederen den første gangen og forklarte henne hvor fersk hun var i Norge og at vi ikke har mye felles språk ennå. Hun svarte med største overbevisning at det var bare å la henne løpe rundt hvis det var det hun hadde mest lyst til i øyeblikket. - Det er viktig at de får tid nok til å bli trygge her, sa hun. Etter hvert får hun nok lyst til å gjøre som de fleste andre. Og hvis ikke, er det kanskje noe annet som passer bedre for henne. 

Hun er like myk som storesøsteren, men kroppsbeherskelsen er langt dårligere. Likevel merker jeg store framskritt siden vi kom hjem. I begynnelsen strevde hun med ujevnt underlag, bakker, trapper mm. Nå hopper og spretter hun rundt. Løpingen minner fortsatt litt om hovmesteren i Grevinnen og hovmesteren, men også her er hun både støere og raskere enn hun var.

Når det gjelder språk, går det også framover. Hun skjønner veldig mye av det vi sier. Mest når det gjelder daglige gjøremål, naturlig nok. Hun snakker i et sett, men om det er kinesisk eller et forsøk på norsk er jeg sannerlig ikke sikker på. Jeg skjønner en god det av det hun sier. Andre sliter mer, naturlig nok. De fleste skjønner ut fra sammenhengen at "baman" betyr "banan". "Tåje" er noen hakk vanskeligere å forstå. Det betyr nemlig "sove".

Tilknytningen ser ut til å være godt i rute, og søstrene er som søsken flest. Noen ganger er de perlevenner, andre ganger halter det litt mer.

Neste helg skal vi på adopsjonstreff. Det gleder storesøster og jeg oss veldig til. Det skal bli gøy å vise fram lillesøster til en gjeng som har ventet sammen med oss. Det blir dessuten spennende å se hvordan kjøreturen går. Jeg håper at hun sover noe av veien, ellers kan det bli i overkant slitsomt. Men hun ligner ikke på storesøsteren i så måte. Sistnevnte sovnet nemlig så sent som sist helg da vi var på vei til hytta. Det er bare en times tur. I helgen tar det 4-5 timer hver vei.