Mens vi venter

I går skrev jeg litt om hvordan jeg tilbringer dagene mens jeg venter på at vi skal reise til Kina for å hente lillesøster. Noen savnet kanskje noe om at jeg brukte ekstra mye kvalitetstid på frøken Snupp,  men det har ikke den kommende storesøsteren tid til for øyeblikket. Ferietid betyr nemlig at tremenningen hennes er i byen. De bytter på å sove hos hverandre, og så langt i ferien har de sovet hver for seg to netter.

I år vet de at det blir to hele uker der de ikke får se hverandre mens vi er i Kina, så alt er ekstra intenst. Heldigvis er hun fortsatt her en ukes tid til når vi kommer tilbake, så da kan de ta opp tråden. Samtidig gjelder det å finne en grei balanse som funker for lillesøster. Hun vil sikkert reagere hvis storesøsteren plutselig forsvinner i dagevis.

I natt har de sovet her, så jeg tenkte jeg skulle benytte sjansen til å snakke med dem sammen. De er veldig fornuftige jenter, så de kommer til å forstå at de må ta hensyn til det nye familiemedlemmet vårt.

Det er 14 mnd forskjell på de to: tremenningen har nettopp fylt 12, mens frøken Snupp fyller 11 om en måned. Det er ca 25 cm forskjell i høyde, den ene er helt lys med blå øyne, mens den andre har sort hår og brune øyne. Men inni er de veldig like: De liker stort sett å gjøre de samme tingene, og trives utrolig godt i hverandres selskap. Når de er sammen liker de til og med å kle seg likt. Jeg har tullet med at det kan de ikke gjøre, for da ser jeg ikke forskjell. Den spøken har slått godt an.

Det er hyggelig å se hvor mye glede de har av hverandre. Det minner meg om hvordan jeg hadde det med kusinen min, tremenningens mor, da vi vokste opp. Det er omtrent samme aldersforskjell på oss to, som det er på døtrene våre.