29. mai skrev Fanny Duckert og Francisco Pons en kommentar om adopsjon: Å ville ha et barn!. I dag fikk de svar av
rådgiver Astrid Wetrhus i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet: Å få andres barn.
Jeg er enig med Wetrhus om at internasjonal lovgivning må overholdes og at man må vurdere alle adopsjonssøkere grundig før eventuell godkjenning. Samtidig ser jeg ironien i at de andre som trenger assistanse for å bli foreldre kun gjennomgår legesjekker.
Jeg skulle likevel ønske at debatten heller fokuserte på økonomi enn på godkjenningssystemet. Det er fryktelig urettferdig at man kan få tre forsøk med assistert befruktning, mens hvis man velger adopsjon får man kun dekket 40.000 av kostnadene på rundt 120.000 i etterkant av adopsjonen. Det betyr at mange som kunne bli gode foreldre ikke kan velge adopsjon. De har rett og slett ikke råd til det.
2 kommentarer:
Hm, jeg tenker litt som så at om en virkelig vil ha barn er 80.000 ingenting egentlig. Og dette er vel en sum som er overkommelig for de aller, aller fleste. En må vel ha en viss økonomi også for å bli godkjent i utg,punktet ?
Men jeg ser urettferdigheten i at en får mer støtte til ass.befruktning.
Det er i dte hele tatt dyrt å få barn om en ikke kan gjøre det på tradisjonelt vis....
Mine to "kostet" også en seks sifret sum, betalt av egen lomme.
Jeg kjenner faktisk noen gode foreldre som ville hatt problemer med å spa opp 120.000. Spesielt vanskelig ville det vært den gangen adopsjonene gikk unna på under to år. Nå for tiden har man uendelig god tid til å spare.
Saken med adopsjon er jo at man må skaffe hele beløpet på 120.000 før man får barnet. Tilbakebetalingen på 40.000 kommer først etter at barnet har fått norsk personnummer. - Og tro meg, det kan ta tid.
Når det er sagt er jeg for eget vedkommende jeg enig med deg. 80.000 er en overkommelig sum når man virkelig vil ha barn. - Selv når det bare er på en lønning, og man må ut med en tilsvarende sum for å få et barn til. :)
Legg inn en kommentar