Telefonsamtaler

Min datter har begynt å snakke i telefon. Hun har selvfølgelig snakket i den før også, men det har blitt ganske usammenhengende og jeg har delvis måttet hale ting ut av henne. I går og i dag har hun imidlertid ringt meg på jobb og snakket som en foss hver gang.

Hun har hatt mye å fortelle om. Siden jeg har jobbet mens SFO var stengt, har hun tilbrakt de to siste døgnene sammen med besteforeldrene sine. De har rukket både strandtur, sykkeltur, sirkus og lekeinnkjøp på de to dagene, så det var kanskje ikke rart at hun hadde litt å fortelle om da hun ringte.

Jeg har tidvis hatt kolleger som lever et så intenst familieliv via telefonen at de knapt nok har tid til å jobbe. Selv får jeg private telefoner på jobb med ukers mellomrom, og har aldri hatt noe ønske om å bytte med mine mer pratsomme kolleger.

Jeg tror min datter og jeg må ta oss en prat om telefonvaner og jobb når hun får egen mobil om noen år, men inntil da tror jeg vi har ganske mye å gå på. - Og det er jo ganske hyggelig å få så grundige rapporter om alt som foregår, da.