Det har ofte forundret meg at man må gjennmgå allverdens intervjuer og vrenge helse, økonomi og vandel inn og ut før man får adoptere. Etter adopsjonen er det imidlertid ingen som stiller et eneste spørsmål om hvordan man takler sin nye tilværelse. Barnet får full legesjekk. En helsesøster uten spesielle kvalifikasjoner om adopsjonsspørsmål kommer på besøk. Deretter er det ingenting.
En artikkel fra BBC forteller at det ikke alltid går så bra: When adoption breaks down. Man kan selvfølgelig oppsøke hjelpen selv, men det kan sitte veldig langt inne. Spesielt siden man nærmest har fått godkjentstempel på at man er egnede foreldre.
4 kommentarer:
Du berører et viktig tema, ikke bare for adoptivforeldre. Selv om det sikkert er enda vanskeligere for dere som tross alt har blitt godkjent å søke hjelp.
tankevekkende artikkel!
Annamor
Viktig emne du tar opp. Jeg tror kanskje veien til å be om hjelp for oss som har adoptert blir veldig lang, mye pga av all ventetiden på å bli foreldre og godkjent stemplet!
Forresten, jeg har lagt meg til som følger ;) Spennende å følge dere frem mot mål :)
Velkommen som følger, Metu! :)
Legg inn en kommentar