Humor har alltid vært viktig for meg. Den er ikke blitt mindre betydningsfullt etter at jeg fikk en datter med verdens herligste, trillende latter.
Vi tøyser og tuller mye. Det skjer ofte ved at vi fører en samtale med stort alvor, der alle påstander er det motsatte av det vi egentlig mener. Jeg prøver å unngå denne typen humor når vi har med oss andre unger, rett og slett fordi de ikke alltid skjønner at det er spøk.
I blant glemmer vi oss. Da ser barnet fra den ene til den andre med store øyne, og frøkna og jeg må avbryte spøken mye tidligere enn vi vanligvis ville gjort, for å få gjesten til å slappe av. Latteren som følger er gjerne like deler humor og lettelse fra venninnens side, når hun forstår at det bare var en spøk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar