Jeg er alene hjemme i kveld. Morgendagen starter grytidlig for mitt vedkommende, og vesla overnatter hos besteforeldrene sine for å kunne ha en litt roligere start første dag etter ferien.
Før jeg fikk barn trodde jeg alltid at foreldre satte så utrolig stor pris på å få fri en gang i blant. Nå vet jeg at det bare er halve sannheten. Jeg mener: Det er jo fantastisk godt å kunne ta seg en tur på kino, konsert eller middag uten barn en gang i blant. Samtidig er det så uhyggelig stille hjemme når man kommer hjem igjen. Jeg blir nesten litt husredd, jeg. Og det var jeg aldri før jeg fikk barn. Jeg lurer alltid litt på hva jeg skal finne på, også. Blir litt handlingslammet, liksom. Det er veldig rart å tenke på at jeg bodde helt alene i årevis før jeg ble mamma. Hva gjorde jeg egentlig da? Hvordan fikk jeg dagene og kveldene til å gå? Jeg vet hun bare er 6 1/2, men jeg har allerede begynt å grue meg litt til hun skal flytte hjemmefra. Kanskje jeg får prøve å finne meg en mann før det skjer? Bare for å slippe stillheten....
2 kommentarer:
Tja, hvis du skal ha glede av en mann sånn sett, så er det i alle fall godt du har flittige barnevakter. Ellers ender det bare opp med å gå ut på skift...
Bøker er forresten mye mer lettstelte...
;-)
Annnamor
Men da må det vel bli lydbøker, det var jo stillheten du ville til livs...
Annamor
Legg inn en kommentar