I dag har veslefrøkna gjentatt ganger fortalt meg at jeg er den snilleste og beste mammaen i hele verden. Jeg ble riktignok utropt til en slemming en gang i formiddag også, men for det meste var jeg den aller beste. Jeg ble veldig rørt, men jeg må innrømme at jeg stusset litt på hvorfor hun ga meg en sånn tittel akkurat i dag.
Jeg skjønte først tegningen litt utpå ettermiddagen, da jeg fikk morsdagsgave med tilhørende kort. Hun hadde fått hjelp av onkel til å kjøpe gave, men hadde glemt den igjen hos ham. I følge den ferdigtrykte delen av kortet, var jeg nemlig verdens beste mamma. Hun hadde i tillegg skrevet en liten hilsen helt selv. Selvfølgelig hadde hun kopiert onkels setning, og jeg måtte ha hjelp til å tyde den. Men hun er bare 4 1/2 år, så jeg ble både rørt og imponert. Trenger jeg å si at kortet var den beste delen av gaven, selv om selve gaven var fin?
2 kommentarer:
Jeg får litt klump i halsen når jeg leser dette. Den var en jente som er glad i mamma`n sin,bortsett fra en stakket stund på formiddagen.
Du skriver godt, Helene og jeg koser meg når du oppdaterer bloggen.
Takk !!
Vi ses
marit
Takk skal du ha, Marit! Det er alltid hyggelig å få kommentarer på bloggen, og spesielt når de er så positive som din. :) Gleder meg til neste gang vi ses!
Legg inn en kommentar