Rett før påske fikk jeg brev fra Buf-etat. Siden de var drøyt 2 mnd på overtid, regnet jeg med at det var godkjenningen så lå der, men dengang ei. De ville ha mer informasjon. Jeg var igjennom det samme sist gang, men er likevel litt snurt over at de bruker mer enn dobbelt så lang tid som de selv har opplyst at de vil bruke. Nåja, papirene ble samlet inn og sendt i løpet av en uke. De hevder jeg vil bli prioritert framover, så det blir spennende å se hvor lang tid de bruker på gjennomgangen av de siste papirene.
Forrige gang jeg var gjennom dette var jeg ekstremt nervøs for at jeg skulle bli veid og funnet for lett. Denne gangen forventer jeg å bli godkjent. Jeg har allerede kommet gjennom nåløyet én gang og mitt første barn har hatt en flott utvikling. Hvis det siste ikke kommer klart nok fram av rapporten fra barnevernet, burde skrivet fra barnehagen hennes være mer enn nok til å få meg godkjent. Maken til positiv omtale har jeg sjelden sett. En bemerkning om at jeg er min datters store helt, varmet veldig. Det er ikke alltid like morsomt å bli vurdert av utenforstående, så sånne tilbakemeldinger gjør virkelig godt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar