Jeg har aldri vært fan av Tore Strømøys programmer. Det er litt for mye sosialpornografi over det for min smak. Nå går det rykter om at mesteparten av den serien som skal gå i vår handler om adopsjon. Da jeg hørte det ble jeg rett og slett litt oppgitt. Det er så stor vekt på biologi i vårt samfunn at vi ikke trenger et TV-program som indikerer at alle problemer løser seg hvis man bare finner fram til sitt biologiske opphav.
Jeg tror vinklingen i Strømøys program vil virke skadelig på sarte sjeler blant adopterte. Jeg har ingenting imot at noen forsøker å finne sine biologiske foreldre eller at de får hjelp av andre til å gjøre det. Jeg synes bare ikke det passer som TV-underholdning. Dessuten finnes det nok av eksempler på at dem som har greid det og fått en skikkelig nedtur. De aller fleste adopterte er fullstendig uinteressert i å finne sine biologiske foreldre. De har mer enn nok med å leve det livet de har, og ser ingen grunn til å legge for mye energi i å tenke på det livet de kunne ha hatt.
"... det er redselen for å snakke om adopsjon som er det største problemet," mener Strømøy i følge Aftenposten. Men jeg er enig med dem som mener at han er med på å forsterke myter om adopsjon. Snakk for all del åpent om adopsjon, men det er faktisk viktig hva som blir sagt. Til og med en som står meg nær, har fulgt hele den første adopsjonsprosessen min og sympatisert med mitt ønske om å adoptere, presterte å omtale min datters biologiske mor som hennes "ordentlige mamma".
Det er mange myter ute og går. Det er mange som ikke greier å forstå at forholdet mellom de fleste adoptivforeldre og -barn ganske raskt blir som forholdet mellom alle andre foreldre og barn. Barna går ikke rundt og er takknemlige eller lengter etter den som fødte dem. Foreldrene går ikke rundt og føler at de har gjort en veldedig handling, de har rett og slett hatt et sterkt (og egoistisk) ønske om å få barn.
Phu! Det var godt å få det ut.
Lenketipsene nedenfor har jeg hentet fra Doktoronline. Aftenposten
Adresseavisa
2 kommentarer:
Håper ikke det er meg som har hatt den med "ordentlig mamma"? For da har det vært en ren slip of the tounge. Men lite tilgivelig, det går jeg med på!
Ellers synes jeg vel adopsjon er omtrent like bak mål som underholdning som f.eks. barneoppdragelse, parterapi, Big Br.. og de fleste andre slike programmer. Enkelte ting er private.
Men det at folk venter et år før de hører NOE, i første instans, er det lov? Saksbehandlingsmessig, mener jeg?
Annamor
Det var ikke deg, og det var ingen glipp. Hun fortalte sine barn om mitt barns bakgrunn og syntes "biolobisk mor" var for komplisert. Det siste kan jeg være enig i, men jeg ville ha foretrukket om hun hadde sagt noe sånn som "den mammaen som hadde henne i magen" eller ganske enkelt "den første mammaen hennes". Den eldste av barna hennes ville forstått det, og det var hun som stilte spørsmålet.
Om det er korrekt saksbehandling å bruke et år på å gi beskjed om at man har mottatt en søknad, vet jeg ikke. Jeg ville ha undersøkt det hvis det var aktuelt for meg. Urimelig kan vi i det minste være enige om at det er.
Legg inn en kommentar