Hyggelige nyheter

I dag fikk jeg e-post av ei av de jeg venter sammen med. Hun har endelig blitt godkjent av Buf-etat, og var utrolig lettet og glad. Jeg var sikker på godkjenning for hennes vedkommende, og er glad hun nå kan se fremtiden lyst i møte. Ventetiden har vært lang. Papirene ble sendt fra lokale myndigheter i sommer.

Jeg ser av diverse diskusjonslister at hun allikevel har vært heldig. Noen har ventet et helt år uten at de lokale myndighetene har avtalt første møte en gang. Nok en gang er jeg lettet over at jeg bor der jeg bor, og jeg krysser fingrene for at Buf-etat holder det de lovet. I så fall skal min sak være ferdigbehandlet i løpet av et par uker.