Velkommen hjem, Benjamin

Aftenposten og Fedrelandsvennen hadde artikler om det første møte mellom en liten familie og deres nye sønn og lillebror. Som alltid når jeg leser sånt ble jeg veldig rørt.


FOTO: JARLE R. MARTINSEN

Det står også noe om de lange ventetidene. Jeg må si jeg er veldig glad jeg bor her jeg bor: Det gikk to uker fra første gang jeg ringte barnevernet til vi hadde det første møtet. Deretter gikk den en uke til neste møte - mest fordi jeg ikke hadde tid tidligere. Rapporten ble undertegnet og sendt samme uke som andre og siste intervju. Den avdelingen av BUF-etat jeg tilhører skal visstnok bruke ca 2 mnd fra registrering til vedtak. Dermed er det ikke noe i nærheten av de 2-3 årene artikkelen forteller om. I stedet sitter man nærmest igjen med pustebesvær.

Nå har jo BUF-etat riktignok brukt en mnd allerede før jeg har fått beskjed om registreringsdatoen, men da er det en viss sjanse for at jeg får igjen pusten i mellomtiden.

Forrige gang brukte barnevernet og BUFA (som de het da) 4,5 mnd hver. Tilgjengjeld gikk behandlingstida i Kina ned fra 8-9 mnd til 7, så jeg ble positivt overrasket da, også.

Jeg stiller meg i rekken av gratulanter til familieforøkelsen i Mandal, og ønsker Benjamin hjertelig velkommen til sitt nye hjemland.

Lenke