Rar desember

Jeg hadde mange planer for siste del av desember, men det meste skar seg. Datteren min ble nemlig syk. Det var ikke noe alvorlig. Hun ble bare snydens forkjølet, med hoste av den typen som høres ut som om den kommer fra tærne. Det resulterte i lite søvn på oss begge, og det gjaldt bare å få dagene til å gå mest mulig smertefritt. Hun var heldigvis nogenlunde i form igjen innen julaften, men først i går var hun sitt vanlige, sprudlende jeg.

Jeg har kommet over en annen adopsjonsblogg: Research-China. Dette sier bloggeren selv om tema og målsetting for det han skriver:

"Essays composed as a result of my experiences researching in orphanages around China. The intent of my blogs is to educate adoptive parents about Chinese culture, China adoption, and other aspects of their child's early life in China."

Bloggen virker seriøs, men jeg vet ikke om jeg orker følge med på den. For det første er artiklene veldig lange, for det andre virker det som om han har en ganske negativ vinkling ut fra det lille jeg har fått med meg så langt. Jeg vet heller ikke om jeg liker den (typisk amerikanske?) opptattheten av å grave fram mest mulig opplysninger fra barnas tid før de ble adoptert bort. Kanskje er det bare egoisme fra min side, men jeg tar meg i å tenke: Er det ikke like greit for barna å starte med blanke ark? Nylig skrev han om trafficking i forbindelse med adopsjon fra Hunan-provinsen. Sånt orker jeg knapt å tenke på. Noen ganger får jeg helt vondt i sjelen av hva folk kan finne på å gjøre mot hverandre.

Dette ble dystert. Egentlig er jeg full av framtidsoptimisme: Brev fra BUF-etat er nemlig mottatt, og de forventer søknaden min ferdigbehandlet i månedsskiftet januar-februar!

Lenke