Pliktoppfyllende hissigpropp

I natt ble jeg vekket av vesla. Hun hadde drømt ubehagelig og ville ligge i min seng. Ikke så uvanlig hos oss.

Det som satte meg litt ut var at frøkna var så sint på meg. Hun gråt, trampet i gulvet og gjentok stadig at jeg ikke skjønte noen ting. Det hadde hun helt rett i, jeg skjønte virkelig ikke hvorfor hun ikke roet seg ned slik hun bruker. Etter litt gjensidig kjefting (nei, jeg har ikke særlig mye tålmodighet om natta når jeg blir skjelt ut uten å skjønne hvorfor), viste det seg at hun falt tilbake i samme drømmen hver gang hun lukket øynene. Der var hun på skolen, og læreren var sur på henne fordi hun ikke hadde gjort leksa. Selv mente den unge damen at det var min skyld, siden jeg ikke hadde lekseplanen i hodet.

Da jeg skjønte hva problemet var fikk jeg snakket henne ned. Hun ble nok litt betuttet når hun forstod at jeg faktisk ikke hadde gjort det hun beskylte meg for. At jeg ikke en gang skjønte hva hun snakket om. For henne hadde det hele vært tindrende klart.

Vi sovnet da til slutt. Vel forlikte.

Nå lurer jeg på om jeg kanskje burde tatt en liten prat med vikaren de har hatt siden skolestart og skal ha i overskuelig framtid. Leksedrømmen hadde nok rot i to hendelser på to dager: Hun hadde gjort skriveleksen til i går, men arket hadde jeg lagt inne i oppgaveboken, i stedet for i beskjedmappen. Hun fikk derfor ikke levert, og vikaren trodde nok ikke helt på henne da hun fortalte at leksa var gjort, men arket lå igjen hjemme. I går hadde hun ikke fått med seg leseboken sin hjem og fikk derfor ikke lest på norskleksa. For den pliktoppfyllende jenta mi var nok det litt i overkant. Det hele kom på toppen av den engelske leseleksa som avslørte at engelsk staving er ganske annerledes enn norsk. Hun måtte lese over mer enn to ganger for å få det til å flyte! Skrekk og gru!