- Han ser jo snill ut! utbrøt min datter da hun fikk se bilde av massemorderen. Hun har aversjon mot store hekseneser, vorter i ansiktet og andre typiske "onde" ansiktstrekk som er hyppig brukt i Disneyfilmer og lignende.
- Man kan nok ikke alltid se på folk om de er snille eller slemme, forklarte jeg. Hun så litt grundigere på ansiktet og konkluderte: - Forresten ... han så ikke så snill ut heller....
Det var vel etterpåklokskapen som talte, tenker jeg. Selv tok jeg meg i å være lettet for at han så nordisk ut. Da får vi i det minste ikke en oppblomstring av hat mot alle som ikke har blå øyne og blondt hår.
Jeg har tatt til tårene flere ganger de siste dagene. Det er spesielt rørende å se voksne menn gråte og klemme hverandre. De mange enkelthistoriene som har kommet fram har vært så sterke at jeg nesten ikke har klart å høre på. Hvordan det går an å fortsette etter å ha opplevd noe sånt er utenfor min fatteevne. I morgen skal det være fakkeltog i mange norske byer. Vi skal delta i ett av dem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar