I dag har jeg vært på dugnad. Helt alene. Velforeningen har dugnad i morgen, men jeg skal på jobbreise og kommer ikke hjem før langt på kveld. Så for ikke å bli altfor uglesett av naboene, lukte jeg mutters alene i et par timer. Opptil flere av naboene så meg mens jeg holdt på, og flere trodde visst jeg hadde bommet på dagen. Men det føltes ganske OK å vite at jeg hadde bidratt.
Herfra går det nemlig bare nedover: Velforeningen skal vaske garasjene på dugnad, men det faller sammen med familiens dugnad med ekstern husvask av sommerhuset. Skolen skal ha dugnad en dag jeg er på reisefot, og min datters turnforening har også dugnad. Den har jeg betalt meg ut av: 200 kroner ekstra i treningsavgift gjør at jeg slipper både deltakelse og dårlig samvittighet. Grei avtale, synes jeg.
Samvittigheten plager meg når jeg ikke får til å stille opp, men det lar seg ikke alltid gjøre.
Jeg skulle altså ha deltatt på intet mindre enn fem dugnader i løpet av noen korte uker i mai. Hvis jeg hadde hatt flere barn ville sikkert vært flere dugnader. Jeg skjønner derfor firebarnsmoren som sier Jeg hater dugnad.
1 kommentar:
Denne helga har vært helt bortkastet sånn i forhold til egen ego-glede eller huslig framgang, men morsglorien - og farsglorien for den saks skyld, er nypusset. Fra 10-16 lørdag (dorullsalg for klassen), og 9-15 søndag (varetelling for fotballen), pluss et par timers etterarbeid med penger og dorullsekk-lemping inn i garasjen søndag kveld. Men hyggelig prat med flere kunder, da. Og det er jo venner og naboer som presses til å kjøpe, så det sosiale nettverket er jo også litt nypusset...
Men jeg kjente en liten "kvel-damen-lyst" da min kjære søster kvitret til kassereren at "åh, det er da BARE moro! Ungene ER jo så flinke!"
Hun stiller selvfølgelig som reiseleder også. Det er også bare moro. Godt vi er forskjellige.
Annamor
Legg inn en kommentar