Det nærmer seg jul

De vanlige ettermiddagsaktivitetene har tatt en pause til over jul. Nå går det i baking av pepperkaker, gavekjøp, litt pynting og annet som hører adventstiden til. Min datter har utviklet er rikig pen håndskrift i løpet av 1 1/2 år på skolen, så en av hennes oppgaver er å skrive på pakkelapper. Det gjør hun med liv og lyst. Rettskrivingen hennes er ganske god, så et og annet "onkil" er i grunnen bare sjarmerende.

Hver kveld tenner hun stearilys i stua. Hun synes det er koselig med lys, men aller viktigst er det likevel at hun får lov til å bruke fyrstikker selv så lenge jeg er til stede. Ikke sjelden skjer det "små ulykker" der hun kommer til å blåse ut både fyrstikk og stearinlys samtidig og må gjøre hele prosessen på nytt. Vi vet begge at det stort sett har skjedd veldig lite tilfeldig etter første gangen, men jeg er ikke så veldig streng når jeg sier at hun må passe bedre på. Vi snakker tross alt om et barn som har ekstrem god kroppsbeherskelse og god hukommelse attpå. Men noen ekstra fyrstikker kan jeg jo spandere. Spenningen går nok snart over.

Hver gang vi går i butikker blir ønskelisten hennes lengre. Jeg skulle ønske jeg hadde like lett for å komme på noe å ønske meg. Sist jeg fikk spørsmål om hva vi ønsket oss glemte jeg helt å svare for egen del. Jeg hadde ikke engang tenkt tanken på at jeg kunne forvente meg en gave eller to selv på denne tiden av året. Jula er definitivt barnas høytid.

I tillegg til å glede oss til jul, er desember også en tid for minner og mimring hos oss. På denne tiden for seks år siden møtte vi hverandre for aller første gang. Hver dag snakker vi litt om Kina. I år blir det forsterket av julekalenderen på NRK der en av hovedpersonene er et hittebarn. Det gir en god anledning til små samtaler om adopsjon.