Datteren min er til tider svært så selvstendig. I natt overnattet hun borte, og nå har hun blitt med på utenbystur og skal være borte til kvelden. Jeg er både glad og urolig på samme tid. Glad for at hun trives, utvikler og løsriver seg. Urolig for alt som kan hende i storbyen og i trafikken.
Tenk at den jenta som for to-tre år siden knapt torde å slippe taket i meg, ikke hadde tid til annet enn å vinke fra bilvinduet da de dro. Midt i all uroen, kjenner jeg at jeg er ganske stolt av henne. Dessuten er jeg glad for at jeg har greid å gi henne den tryggheten hun manglet da jeg fikk henne. I tillegg er jeg takknemlig for at vi kjenner mennesker vi kan stole på til de grader at jeg kan sende henne med dem uten mer uro enn jeg føler nå.
Nå gjelder det bare å få benyttet timene jeg har for meg selv på best mulige måte. Planen er: jobbing, joggetur og handletur. Hvis jeg er heldig blir det kanskje tid til litt avslapping, også.
2 kommentarer:
Synes du skulle unt deg å snu på rekkefølgen, der... Avslapping, shopping, jogging, og kanskje blir det tid til litt jobb...
;-)
Annamor
Det ble tid til alt sammen. ;)
Legg inn en kommentar