Full av takknemlighet

Gårsdagen var ikke mye morsom for vesla. Vi hadde planlagt å gå ut og spise, etterfulgt av kaffebesøk. I stedet ble jeg liggende under dyna hele dagen, kun avbrutt hastige doturer. Etter litt surmuling før hun skjønte alvoret, ordnet barnet seg selv hele dagen. Hun kledte på seg, ordnet seg mat når hun var sulten, tegnet god-bedring-kort til meg, så på TV, spilte DS, spilte gitar og tittet innom meg for å se om det gikk greit.

Først i 4-tiden om ettermiddagen gikk hun litt lei. Da ringte hun bestefaren og fikk ham til å komme på besøk fram til leggetid. De spilte yatzy, skravlet og koste seg resten av ettermiddagen og kvelden.

Jeg vet frøkna ikke hadde noe særlig til valg; hun måtte greie seg selv. Jeg synes likevel hun taklet det hele over all forventning. Jeg er derfor full av beundring og takknemlighet. Dessuten er jeg glad jeg har foreldre som bor i nærheten og som er mer enn villige til å stille opp når det trenges. - Og jeg er glad jeg stort sett er frisk og rask, og sjelden er så redusert som i går. I dag er jeg allerede mange hakk bedre, om ikke helt bra nok til å gå på jobb.