Jeg leste nylig en artikkel i Aftenposten som handlet om hvordan mødre i fulltidsjobb sliter med å nå over alt, og at de konstant har dårlig samvittighet med påfølgende helseplager. Artikkelen var basert på svensk forskning. Fant den dessverre ikke på nettet.
Jeg kjenner meg veldig godt igjen i beskrivelsene: Ønsket om å gjøre det bra på jobb, samtidig med prestasjonspresset på hjemmefronten. Jeg har forlengst gitt opp baking, nitidig renhold og annet som vitner om husmoderlig stolthet. Jeg er ikke redd for å be om hjelp fra omgivelsene. Men for tiden kjenner jeg at jeg sliter med at døgnet har for få timer, samtidig som jeg vet stresset i seg selv er veldig usunt.
Den siste uken har jeg følt meg som en ganske dårlig mor. Jeg var på jobbreise mesteparten av uken, og datteren min reagerte veldig negativt på at jeg skulle dra. Når jeg vel var kommet meg av gårde gikk det helt greit, men hun var veldig lei seg på forhånd. Jobbmessig var uken imidlertid en suksess, og jeg følte meg som en nyttig medarbeider med en viktig jobb.
Så snudde det: I helgen skulle jeg egentlig ha lagt ned ganske mye jobb med tanke på et møte jeg skal ha mesteparten av ansvaret for på i begynnelsen av uken. Jeg har hatt problemer med å forberede meg til møtet pga av jobbreisen og de forberedelsene jeg måtte gjøre for den. Hadde fått carte blanche til å jobbe det jeg trengte for å få alt på plass, men har i stedet prioritert meg selv og min datter. Veldig bra for familielivet og egen helse, men slett ikke bra for jobben. Kanskje heller ikke så bra for meg selv under møtet, når jeg tenker etter. Det gjenstår å se hvor mye jeg får til på jobb og på kveldstid fram til møtet.
Når det gjelder spørsmålet om jeg er en god eller dårlig mor tror jeg vel mest på det første alternativet, selv om den siste uken har hatt flest beviser på det motsatte. Hvor god ansatt jeg er akter jeg ikke å tenke på akkurat nå.
2 kommentarer:
Du blir aldri en god arbeidstaker hvis du ikke først og fremst setter grenser så du holder deg frisk og ved dine fulle fem.
Et dårlig forberedt møte kan virke katastrofalt der og da, men en langtidssykemelding vil være langt mer ødeleggende for bedriften på sikt.
Det skulle bare mangle at ikke vesla fikk oppmerksomheten i helga etter at du hadde vært borte hele uka.
Og jeg stusser på at du har fått carte blanche til å jobbe MER? Lederen din burde være i stand til å se at du ikke kan gjøre to ting på en gang, og dermed sørge for å sette en annen på jobben du ikke kan få gjort siden du faktisk ikke er i landet.
Du har selvfølgelig rett på mange måter. Er glad jeg kom i mål med helsa i behold. :)
Legg inn en kommentar