Tid

Jeg snakket med en annen mamma her om dagen om hvor forskjellig barn og voksne tenker om tiden i en gitt situasjon. Selv fortalte jeg at jeg har sluttet å dra hjemom mellom dagaktivitet og frittidsaktivitet, når fritidsaktiviteten begynner tidlig.

I stedet smører jeg ekstra matpakker og tar middagen til kvelds. Da kommer vi fram i god tid, mette og i godt humør. De gangene vi dro hjemom ble jeg svett og sur over all tiden foran speilet og med leker frøknen synes hun kunne ta seg tid til, mens jeg mente vi bare hadde tid til å skifte, spise og dra. Hun ble sint og lei seg fordi jeg kjeftet på henne for alt mulig.

Den andre mammaen lo og var glad hun ikke var alene om å oppleve dette bruddet mellom forventninger og virkelighet fordi barn og voksne så tid i forskjellig perspektiv.

Selv fortalte hun om første dag på SFO: Hun hadde tenkt de skulle ta seg god tid, spise frokost sammen og sykle til skolen begge to. Det ble en helt annen opplevelse enn hennes romantiske indre bilde. De hadde kranglet om klær, spising, leking og det meste annet.

Innen de var ute av døra var det egentlig altfor sent å sykle, men det hadde jo moren lovet, så datteren ble rasende da det snakk om bil. Da de syklet hjemmefra var klokka allerede passert siste leveringstidspunkt for SFO. De hadde møtt en hyggelig nabo som hadde spurt om de skulle ha fri, og begge hadde glefset et "NEI!" til svar. Da hun leverte, lurte de ansatte på om datteren kom rett fra trening siden hun var så svett i håret.

Dagen etter hadde datteren spurt: - Kan vi kjøre bil til SFO i dag, mamma?