Sommeren nærmer seg

Man merker det på alle avslutningene når sommeren nærmer seg. I går var det avslutning på danseskolen. De hadde en forestilling for noen uker siden, så denne gangen ble ikke familie og venner invitert til å se på. Men vi som følger fikk komme inn.

Morsomt å se utviklingen fra i fjor. Da måtte jeg overtale, lokke og bestikke for å få vesla til å delta. Denne gangen hadde hun knapt nok tid til å se på meg. Hun er med andre ord blitt mye tryggere og mer uavhengig det siste året.

Dessuten har hun utviklet seg som danser. Grasiøs har hun alltid vært, men bevegelsene er blitt riktigere, rytmefølelsen har kommet seg veldig og hun var avslappet, smilte og lo. Det hjelper veldig på formidlingen at hun ikke er stiv i ansiktet av konsentrasjon og nerver.

Underveis bøyde en av de andre mødrene seg over til meg og skrøt av datteren min: "Hun kan nå langt, hvis hun fortsetter med dansen." Mitt myrsnipehjerte svulmet, naturligvis.

For tiden er frøkna imidlertid langt mer opptatt av turning. Jeg vet ikke om det bare er fordi det er nytt for henne, men det finner vi vel ut av etter hvert. Talenter har hun jo i den retningen, også.

Forrige helg tilbrakte hun litt tid sammen med et par 11 år gamle jenter. Vesla slo hjul, og det samme gjorde en av de store jentene. Hun ble litt sur da venninnen hennes påpekte at småfrøkna var mye flinkere enn henne. Men hun hadde helt rett: Den eldste hadde bøyde knær og den yngste helt rette. Hun fikk til og med nesten til å bare bruke én hånd. Nedslaget var temmelig ustøtt.

Hun gjør meg stolt, imponert og litt skrekkslagen.