To sjuklinger

I begynnelsen av uka ble jeg slått helt ut av sykdom. Ikke noe alvorlig, bare noe av alt det som går for tiden. Jeg ringte foreldrene mine og spurte dem om de kunne ha vesla hos seg enten den dagen eller dagen etter. Hun synes nemlig det er blodig urettferdig når jeg har "fri" og ikke hun. Alle forsøk på forklaringer strandet. Mest av alt fordi jeg ikke hadde energi til å diskutere.

Besteforeldrene er verdens beste, og stilte opp med glede. Faktisk lurte faren min på om hun ikke like godt kunne ligge over en natt. Én natt ble til to netter. Så fikk jeg henne hjem igjen. Da var hun også blitt syk, men ikke det samme som jeg hadde.

I går lå vi derfor under hvert vårt teppe, på hver vår sofa og så den ene tegnefilmen etter den andre. Hun frydet seg uhemmet over at hennes "medisin" bestod av cola og tørre kjeks, begge deler er blant det beste hun vet. Situasjonen ble selvfølgelig enda bedre av at min medisin smakte aldeles gyselig.

Nå er hun absolutt på bedringens vei, mens jeg har fått et snev av hennes sykdom i tillegg til at min egen er like standhaftig. Tror jeg får ty til besteforeldrene i morgen igjen. I hvertfall for noen timer.

Egen sykdom er ganske problematisk når man er enslig. Man blir temmelig avhengig av det nettverket de snakker så mye om under adopsjonsintervjuene.