I dag er det nøyaktig tre år siden jeg møtte datteren min for aller første gang. Det føles mye lenger. Jeg kan knapt nok huske hvordan livet mitt var før. Jeg må f.eks. ha hatt vanvittig god tid.
Jeg hadde en samtale med førskolelæreren hennes i barnehagen her om dagen. Det var i forbindelse med 4-årskontrollen, som nå er delt mellom barnehage og helsestasjon. Tilbakemeldingene derfra bekreftet det jeg trodde var tilfelle: Hun er ei oppvakt, lita jente som takler det meste ganske greit.
Vi er inne i en periode med få utfordringer. Hun er stort sett blid og fornøyd, og jeg greier for det meste å takle det fint når humøret hennes ikke er på topp. I disse dager er selvfølgelig julekalenderen viktig, men ikke viktigere enn Askepottfilmen hun ser nesten hver eneste dag og ukas absolutte høydepunkt: balletten. Neste uke skal de vise foreldre og besteforeldre hva de har lært i høst. Hun har løftet litt på sløret fra tid til annen, men spør jeg for mye får jeg klar beskjed:
- Det skal være en hemmelighet, Mamma!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar