
I dag skremte jeg vettet av datteren min. Vi leste Morris på landet av Lotta Olsson, praktfullt oversatt av Øystein Rosse. Det er en søt billedbok om en liten valp som blir livredd første gang han møter en ku. Vi har lest boka flere ganger før, så jeg trodde det var trygt å legge litt følelser i fortellingen. Så feil kan man ta. Hun skalv da valpen skalv, og da Morris ville stikke av, stakk hun i å gråte. Da hun la seg for å sove, lurte hun på om det var noen kuer i nærheten. Jeg har med andre ord gitt min datter kuskrekk. Rart hun fikk sove etter en sånn avslutning på dagen. Jeg som har vært så selvtilfreds fordi barnet aldri sovner uten å ha hørt minst en bok på sengekanten.
1 kommentar:
Minner meg om da nevøen kom hjem fra bærtur med oss og storøyd fortalte om alle de skumle elgene som fløy rundt. Og klegger som raslet i buskene...
;-)
Annamor
Legg inn en kommentar