Vi har hatt en veldig fin periode. Barnehageinnkjøringen har gått som en drøm, og barnet gleder seg til hver dag hun skal møte sine nye venner i barnehagen. På lørdag feiret vi 3-årsdagen hennes. Hu' mor var litt stresset før gjestene kom, men etter det var alt bare kos. Barna lekte godt, og vi voksne pratet og spiste kaker. Bursdagsbarnet erklærte: "Dette var en fin dag, mamma!" da vi stod på badet om kvelden. Det er ikke fritt for at jeg ble litt blank i øynene.
Så kom nedturen: Jeg ringte adopsjonsforeningen i dag, og fikk vite at jeg hadde rykket fire plasser bakover i køen! Det hadde med dårlig kommunikasjon innad å gjøre, men det var jo ingen trøst. Jeg har sjekket postkassen med ekstra stor spenning i det siste, men nå fikk jeg beskjed om at saken ikke kommer til å bli sendt før i løpet av høsten. Dette er sånt som gjør meg motløs. Jeg godtar Kinas lange ventetider og at ting tar tid hos Buf-etat, men rent rot som gjør at ventetiden blir flere mnd lengre er ekstremt tungt å takle.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar