I dag kommer lillemor hjem etter to døgn på hytta. Jeg gleder meg uhemmet til å se henne igjen! Jeg har latt henne være helt i fred, for jeg har inntrykk av at stadige telefoner bare virker på hjemlengselen. Men for en times tid siden ringte jeg for å finne ut hvordan de lå an i løypa. Jeg fikk tårer i øynene mens jeg snakket med henne. Hvem hadde trodd at jeg skulle bli så tussete?
Jeg rakk forøvrig å skru sammen møblene, men ellers har jeg bare tatt det med ro etter jobben, badet og kost meg.
2 kommentarer:
Enkelte dager får jeg tårer i øynene når jeg ringer fra jobb og snakker med eldstemann, til og med. Selv om han er til dels ganske uspiselig og anser meg for å være den slemmeste mammaen han vet om. Så jeg synes vel ikke du er så tussete, jeg?!
Annamor
Vet ikke helt om det er beroligende eller ikke. Kanskje det betyr at man aldri slutter.
Jeg kom forholdsvis raskt ned på jorda forresten. Hun var utrolig kosete og snill helt hun var i seng. På tross av at det var hun som mente at det var leggetid, ble det hyling, skriking og "dumme mamma!" i 2 1/2 time før hun sovnet. Trassalder er sjarmerende.
Legg inn en kommentar