Vi har rett til beskyttelse

En ung, utenlandsadoptert kvinne skrev om retten til beskyttelse i gårsdagens utgave av Aftenposten. Det burde være sånn at det i utgangspunktet ikke var lov å formidle kontakt mellom biologiske foreldre og deres bortadopterte barn. Det er ikke riktig at man skal utsettes for de biologiske foreldrenes behov for å bli tilgitt. De har gitt fra seg foreldreansvaret, og det burde og skulle være endelig, hevder hun, og avslutter med denne kraftsalven:

"Det er kanskje behov for en ny tolkning av adopsjonsloven fra 1917. En tolkning som ikke forutsetter at blod er tykkere enn vann og som beskytter adopterte mot en gjenforening. Kanskje hovedregelen burde vært at en gjenforening ikke under noen omstendighet skulle vært mulig? Først da ville en adopsjon vært ugjenkallelig, og utenlandsadopterte ville vært i samme situasjon som alle andre som må ta til takke med foreldrene de har fått. Spør du meg, er svaret nei. Det finnes skader som ikke lar seg bøte. Og bører ingen burde bære."

Det er tanker jeg kjenner gir gjenklang i meg, men jeg er usikker på om det er meg selv eller min datter jeg er ute etter å beskytte. Kanskje er det oss begge.

Lenke