Så var det unnagjort. Jeg er ferdig med innsamlingen av dokumenter og alt sammen er sendt av gårde til adopsjonsforeningen. Legeattesten tok litt lenger tid å få enn jeg hadde håpet; den fikk jeg først i dag, men ellers har alt gått på skinner. Nå er jeg spent på hvor lang tid det tar før saken min blir sendt til Kina.
Min datter gleder seg veldig til å bli storesøster. Hun proklamerer stadig til folk hun treffer at hun skal få en lillesøster. Jeg har forsøkt å fortelle henne at det er en liten mulighet for at det blir en gutt, men det fester seg liksom ikke helt. En søster er det hun ønsker seg, og jeg regner det som ganske sikkert at det er det hun vil få, så jeg terper ikke så veldig på den mulig broren.
Det er forøvrig ingen ende på alt hun kan hjelpe meg med når barnet kommer: Hun skal synge, lese, bære, skifte bleier, mate og kose. Hun blir 3 år i august. ;) Det er veldig hyggelig at hun er så entusiastisk. Noen ganger snakker vi litt om at babyen sikkert kommer til å skrike og ødelegge lekene hennes, men hun gleder seg ikke mindre av den grunn.
Det eneste hun gleder seg mer til for øyeblikket, er den nært forestående sydenturen vår. Så fort hun åpner øynene om morgenen begynner hun å snakke om det, og det er også det siste hun snakker om om kvelden. Flere av barna i barnehagen hennes har vært på sydenferie i vår, og jeg tror det er derfor hun er så opptatt av det. Jeg håper turen lever opp til forventningene. Både hennes og mine.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar